”Die Moorsoldaten” – Myrsoldatene var betegnelsen på de tyske straffangene som opprinnelig ble internert i leirene ved elven Ems i Emsland i det nordvestlige Tyskland. De første leirkompleksene ble etablert rett etter at nazistene kom til makten i 1933 og belagt med regimets politiske motstandere, desertører fra Wehrmacht og personer som ellers var funnet uegnet til militærtjeneste. Forholdene i de 15 leirene som vokste frem ble betegnet som svært dårlig. Underlagt streng disiplin fikk fangene aldri nok forpleining eller tilstrekkelig bekledning, samtidig som vokterne daglig utsatte dem for grov vold og fornedrelser. Dødsfall var vanlig og tilstandene stod ikke særlig tilbake for de mer beryktede leirene som senere ble etablert for personer fra de okkuperte landene.

Tidlig om ettermiddagen den 30. desember 1942 mottok viseadmiral Theodor Krancke en hasteteleks fra Marinegruppenbefehlshaber Nord mens han befant seg om bord på den tunge krysseren Admiral Hipper i Kåfjord i Alta. Meldingen lød som følger: ”En ubåt har kl 1240 med ultrasignal meldt om en svakt sikret Murmanskkonvoi 50 sjømil syd for Bjørnøya. Konvoien består av 6-10 handelsskip eskortert av en jagersikring og muligens en lett krysser”. Den tyske Seekriegsleitung (SKL) ved stabssjefen viseadmiral Kurt Fricke i Berlin meldte videre til Krancke at Føreren prinsipielt hadde åpnet for en sjøkrigsinnsats med den tunge krysseren Admiral Hipper og det tidligere panserskipet Lützow assistert av seks sikringsjagere. Værmeldingen hadde forutsett en vindstyrke på 6-7 noe som utelukket å inkludere den lette krysseren Köln. Gjennomføringen av aksjonen var akseptert på bakgrunn av de tilgjengelige underlagene som tilsa at konvoien ikke ble regnet som sikret av overlegne britiske sjøstridskrefter. Meldingen var akkurat det Generaladmiral Carls hadde håpet på og tilsa en stor mulighet til å bringe høysjøflåten i innsats etter lang tids uvirksom ankerligge. Flåten ble satt i en tretimers beredskapsmodus. Operasjonsplanen fra Erich Raeder ble ikke avvist av Hitler til tross for at han kort tid i forveien hadde uttalt seg svært nedsettende angående de store krigsskipenes nytteløse omkringliggende i de norske fjordene. Med sin forkjærlighet for tallmateriale visste Hitler alt for godt hvor store mengder våpen konvoiene transporterte til Sovjet. Et hvert skip som ble sent til bunns ved Nordkapp betydde utvilsomt avlastning for Østfronten, og fronten hadde bittert bruk for hjelp. Mistanken om at 6. Armé ved Stalingrad var i ferd med å bli tilintetgjort hadde nettopp gått over til visshet i de øverste tyske staber. Ovenfor admiral Theodor Krancke tilkjennegav Føreren sin spesielle interesse for nettopp denne operasjonen. Krancke var også permanent stedsfortreder for Oberbefehlshaber der Marine (ObdM) i Førerhovedkvarteret. Hitler ønsket fortløpende informasjon angående den kommende aksjonen, også nattestid. Kanskje lot det seg ennå gjøre å få til gode nyheter ved årsskiftet!

Under andre verdenskrig fremsto Nordishavet som en sjøkrigsskueplass med en spesiell egenart. Havområdet omfattet det steile relieffet av den norske klippekysten i sør, isflanken ved Grønland i vest, Spitsbergen med sine snøkronede skråninger i nord, Barentshavet i øst som det egentlige kjernepunktet, og kyststripen av Novaja Semlja i det ytterste nord som smeltet sammen med det nordligste Ishavet syd for Franz Josef-land. Fra midten av mai strålte midnattssolen over de arktiske breddegrader og lyste opp havspeilet i en 2,5 måneders uavbrutt seanse. I slutten av juli vendte kvelds- og nattemørket tilbake og solen forsvant fra nattehimmelen. Sakte men sikkert senket den lange polarnatten seg over Nordishavets kulisser. Når vinteren satte inn ble havområdet hjemsøkt av et stadig utvidende pakkisbelte. I mars omfattet isbeltet også Jan Mayen og Bjørnøya. Skipsfarten og operasjonsområdet for de allierte ishavskonvoiene ble sterkt innskrenket. Bare Golfstrømmens varme drivstrømmer ved Murmanskkysten sørget for å holde det sydlige Barentshavet og Kolabukten isfri gjennom vinterhalvåret. Høsten 1941 løp de første allierte oversjøiske forsyningskonvoiene til Murmansk og Arkhangelsk.

En halv time etter midnatt 30. mars 1942 mottok sambandssentralen for Befalshaver over de tyske slagskipene (BdS) Viseadmiral Otto Ciliax i Trondheim en viktig teleks. Som hemmelig kommandosak telefonerte Marinegruppe Nord i Kiel en rapport som den finske militærattacheen i Stockholm hadde mottatt via forbindelser hos de allierte. Meldingen lød som følger: ”Erfarer fra pålitelige kilder at en alliert landgangsoperasjon sannsynligvis er nært forestående i det nordlige Norge. På bakgrunn av opplysninger fra kilder i London er avgjørelsen på dette tidspunkt allerede besluttet. Sovjetunionen har i den siste tiden utøvd et sterkt press for en slik operasjon samtidig med at USA samstemmer. Årstiden er gunstig og et senere tidspunkt vil neppe være troverdig og heller ikke gjennomførbar på grunn av våren i nord og de særegne lysforholdene og påfølgende snøsmelteperiode”.

Skriver på Gamvik.origo.no om gamle tyskerbunkere og tyskeranlegg i Gamvik kommune.
Kan jo være at det er interesse for dette på Fuh. Følg linken til siden og legg gjerne inn kommentarer og tanker omkring utnyttelse av bunkersanlegg i forbindelse med turisme. Les mer…

22. juni 1941 startet operasjon Barbarossa – det tyske angrepet på Sovjetuninonen. Først en uke senere, 29. juni, startet operasjon Platinfuchs. Dette var kodenavnet for angrepet fra Petsamo mot Murmansk ledet av Generaloberst Dietl. Gebirgskorps Norwegen, som bestod av 2. og 3. Gebirgsdivision, hadde til å begynne med bra fremgang i angrepet og nedkjempet den sovjetiske forsvarslinjen ved grensen. Men etter hvert fikk de problemer i det veiløse og uframkommelige landskapet og møtte sterk sovjetisk motstand. Etter tre tyske angrep over elva Litsa gikk fronten over til en stillingskrig ved denne elva. Her ble fronten låst fast helt til den sovjetiske offensiven i oktober 1944 presset de tyske styrkene tilbake over grensen til Norge.

Les mer…

Se mer om filmen her!

Fra bebyggelsen i Kiberg går det en grusvei opp til kystfortet på Kibergsneset. Før veien begynner på stigningen opp til Kibergsneset gjør den en sving. I denne svingen ligger en stor bunker som er lett synlig når en kjører inn mot Kiberg fra Vadsø. Denne bunkeren er av typen “Regelbau 620 MG-Schartenstand am Vorderhang”. Det som gjør denne bunkeren så spesiell er at det bare ble byggd 10 stykker av den fra 1943 og ut krigen. I Norge finnes det to stykker i Kristiansand i tillegg til denne i Kiberg. I Europa er mange av bunkerene fjernet etter krigen, noe som gjør bunkeren i Kiberg til sjeldenhet.

Les mer…

Det er snart 70 år siden tyskerne invaderte Norge og på Litteraturhuset i Oslo skal det være en debatt om hva som egentlig skjedde i kulissene den dagen. Les litt mer om debatten her og følg den på facebook.

Forfattere som Alf R Jacobsen er et must i enhver boksamling og mange, mange flere. Jeg har samlet over lang tid nå, er innom alle loppemarkeder jeg kommer over. Og er rimelig stolt av samlingen.

I tråden om Sundegruppen, som unge Lydersen startet, havnet vi igjen opp i bok anbefalinger. Det blir litt avsporinger i en viktig tråd. Derfor lager jeg dette innlegget for at vi kan komme med anbefalinger og synspunkter. Samtidig som vi ikke er så strikte på at dette skal handle kun om Finnmark og at vi har tema etter innfallsmetoden. Håper dere synes dette kan være greit.

Inn i varmen-ut i kulden._

Inn i varmen – ut i kulden.

Når en går tur i restene etter de tyske kystfortene er det ofte vanskelig å forestille seg hvordan installasjonene og stillingene så ut da de var klar for kamp. Bunkere og kanonstillinger er ofte sprengt, rester av betong blandet med steinblokker er ofte det eneste som er igjen. Trevirke, det meste av metall og kamuflasje er forsvunnet for lengst. Av brakker og andre byggverk er det bare tuftene igjen.

I bøker, avisartikler og ikke minst her i sonen Finnmark under hakekorset har flere bidratt med bilder fra tyske kilder som viser kystfortene og lokalsamfunnene under okkupasjonen. Disse bildene gir unike innblikk i hvordan disse installasjonene så ut og var utstyrt. Det var ofte store anlegg som det i dag er vanskelig å forstille seg når en ser de beskjedne tuftene som er igjen.

Rune Rautio har både gjennom artikler i bøker og aviser og her på Finnmark under hakekorset publisert unike bilder fra de tyske anleggene i Vardø-området. Jeg har fått tilatelse av ham til å legge ut noe bilder fra hans artikler der jeg har kombinert bilder tatt under krigen med bilder jeg har tatt fra samme sted sommeren 2009. Jeg håper disse kan bidra til å gi et inntrykk av hvordan det en gang så ut da våpen og utstyr var på plass.

Les mer…

Kanskje vi kan be om et bidrag?

I mange av bidragene i FuH ligger det svært mange historisk viktige og praktfulle fotos fra både gammel og ny tid. Er det noen som vet hvordan vi skal få kopiert over disse til billed arkivet ovenfor? Jeg ser at mange av bildene blir automatisk flyttet opp til arkivet, men har en snikende følelse av at noe blir begravet. Jeg har ikke slike kunnskaper, men det må jo finnes noen som er hakket flinkere enn meg. Skulle man tro.

mye på den siden fremover. Her er hovedlinken inn i kystfortet spesielt synes jeg Forumet er bra. Døm selv.

Flertallet av de små og mellomstore leirene fra okkupasjonsårene besto av enkle, men karakteristiske bygninger. De såkalte “tyskerbrakkene” var en type bygning som hadde stor utbredelse, og ble i stor grad brukt som nyttebygg for lager og verksteder. Mange steder ble de også brukt til innkvartering. Disse enetasjes bygningene, gjerne med smårutete vinduer, er det folk oftest forbinder med begrepet “tyskerbrakke”.

De enkleste brakkene var lemmebrakker basert på prefabrikerte elementer. Lemmene ble i enkelte tilfeller slått sammen av krigsfanger på stedet, men ble vanligvis produsert av trelastbedrifter eller som tvangsarbeid. På grunn av sin enkle karakter er det relativt få av disse bygningene som er godt bevart i dag.

BEFOLKNINGEN I HAMMERFEST FOR REDNINGSDÅDEN.

Du kommer til hans mange fotoalbum, men bla litt fremover så finner du flere album som omhandler krigen.

Jeg ser at vi har fått endel nye medlemmer i Finnmark under Hakekorset, mange er fortsatt interessert i krigen. Det er mye godt stoff som ligger i kommentarene til trådene. For eksempel Aage HH s innslag om luftkrigen i Finnmark, som du kan lese ved å trykke her , ble åpnet 870 ganger og det er vel 71 kommentarer inne i tråden. Håper folk deltar aktivt, melder seg inn i sonen Finnmark under Hakekorset og bidrar med fotos og tekst.

Av krigshistorie i Persfjord er det mest kjente partisanvirksomheten og partisangruppen som lå skjult på Seglodden. Det som kanskje ikke er like kjent er at tyskerne hadde en feltvakt plassert på Hestmannen, rett overfor brua over Østerelva. Feltvakta skulle holde oppsyn og hindre styrker som ble landsatt i Persfjord å rykke sydover mot Vardø og Kiberg. I følge et kart fra 210. infanterie-division var FW Hestmanden var bemannet av 1 gruppe fra 3 kompanie fra Festungsbatallion 665. En Gruppe var normalt på 12 mann og tilsvarer et lag i den norske hær. TH. Gamst opplyser i boka Finnmark under hakekorset at styrken var på ca 60 mann, dvs. betydelig mer en ett lag. Hva det nøyaktige antall soldater som var stasjonert her var er derfor usikkert.

I dag er det fremdeles tydelige spor i terrenget etter den tyske aktivteten på Hestmannen. Flere skytestillinger er bygg opp rundt hele feltvakta. Det er flere tufter etter det som har vært forlegningene til soldatene. Fjelltoppen feltvakta er plassert på har fantastisk utsikt til alle kanter, men det måtte ha vært et værhardt sted å være stasjonert.

Det var litt stille for tiden på forumet, så jeg slenger ut en tråd om rasjonering under krigen.

Har ikke så mye si om det da jeg ikke opplevde krigen selv, men har noen bilder av rasjoneringskort og ei kvittering for å stå i fiskerimantallet. Les hele saken nå!

Erindringer om den andre verdenskrig i Finnmark og Nord Troms. En masteroppgave av Jørn W Ruud, Universitetet i Bergen. 2008 – 141 sider. Alt det finner du her