| Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Mitt Finnmark (tirsdag 5. oktober 2010). Les mer om roperten… Kjelmøy ikke bare funn fra eldre samisk steinalder, men også kystfort under andre verdenskrigDette skulle være kjent stoff for de som er interessert i den delen av krigshistorien som omhandler tyske kystbatterier. Hovedbevæpningen på MKB 4 Mestersand/Kjelmøya besto av 4 stk 24 cm SKL/40 fartøykanoner modell 1898 i feltmessige stillinger. Etter tysk målestokk var skipsartilleri over 20 cm betegnet som tungt, 12–20 cm som middelstungt og under 12 cm som lett. I kirkenes-Vardø området ble det virkelig satset på kraftig kystartilleri, og batteriet ble derfor benevnt som fjernkampbatteri. Kanonene var tyskproduserte og umoderne allerede ved utbruddet av første verdenskrig. Opprinnelig var de tiltenkt for bestykning om bord i den viktigste skipstypen inntil andre verdenskrig, artilleriskipene. Største skuddavstand med ny kanon var 26 000 m med en skuddtakt 1 sk/min. I fredstid sto kanonene landfast på øya Sylt under benevnelsen Batteri Skagerrak. Kjelmøy-batteriet ble en del av den 2 685 km lange tyskbygde Atlanterhavsvollen som strakk seg fra Frankrike via Belgia, Nederland og Danmark, videre nordover langs kysten gjennom Norge, og videre inn på det daværende finske området. Forsvarslinjen ble beordret etablert i 1941 da Adolf Hitler skrinla invasjonen av Storbritannia og rettet blikket østover. Kort sagt besto linjen av en sammenhengende kjede av flere hundre kystfort som var tenkt å skulle stoppe en eventuell alliert invasjon. Kjelmøy-batteriets hovedoppdrag var å møte en eventuell trussel fra tunge allierte sjøstridskrefter, forhindre et sjøverts angrep gjennom Bøkfjorden, og sammen med Kiberg-batteriet motvirke en fiendtlig landgang i Varangerfjorden. Batteriet sto kampklart i september 1942 og den samlede personellstyrken på øya var på ca 500 mann. I oktober 1944 beskjøt batteriet de fremrykkende sovjetrussiske styrkene. Batteriet ble deretter sprengt og kanonbetjeningen evakuerte med jagere. Noen vet sikkert litt om både Mestersand som kystfort og selve hovedskytset. F. eks kunne det vært artig å få oppklart følgende: Hvordan var disse kanonene oppbygd, med kilemekanismer eller skruemekanismer? Hvor mange ble produsert og hvem var produsent, Rheinmetall eller Krupp kanskje? Var kanonene bestykket med panserskjold? Er det sannsynlig at kanonlavettene/understellet var utformet med sledeaffutasje (kort skinneføring for sideinnretting), og er dette ensbetydende med kystlavett og tårnaffutasje? Hvor ble det av skrapmetallet og den ødelagte infrastrukturen etter krigen? Litteratur og bilder:
Vist 572 ganger. Følges av 3 personer. | ||