En av de russiske hjernene intervjues og gir sitt syn – kjølig og analyserende:)

Av Ksenia Fokina.

Nord-og Sør-Kora har forvillet seg på randen av væpnet konflikt. Klarer de å stoppe ved Adgang Forbudt-skiltene? Hvilken posisjon inntar Russland, USA og Kina? Vil vi få se et blodløst fall av Jernteppet i “Tsjukternes land”(russisk urfolk). ? På dette og andre spørsmål besvarer direktør for det russiske vitenskapsakademiets økonomiske institutts koreanske program Georgij Toloraja. Med ham møttes Ksenia.

-Kan konflikten på den koreanske halvøya eskalere til global konflikt mellom supermaktene, til en tredje verdenskrig?

-Konfliktens røtter springer ut av historien. Formelt befinner de to landene i en våpenstillstand. Imens har Nord-Korea advart om at de kan trekke seg fra denne avtalen. Således har vi faktisk allerede en tilstand mellom to krigførende stater. Det fins også et annet aspekt. Det som nå foregår på den koreanske halvøya, er allerede i høyeste grad en territoriell konflikt, som i asiatisk målestokk ikke er så liten. Nordkorea anerkjenner ikke den demarkasjonslinjen som ble utført på en ensidig måte. Linjen ble trukket på land, pg forhandlingene var ikke konklusive om sjøsiden av grensen. Og hvis man skulle forlenget den linjen som er landbasert ut til sjøs tilsvarende, ville den gått ganske mye lenger sør.

-Og hvordan har konflikten endt opp slik?

-Det er spørsmål om hvem som skjøt først. Nordkoreanerne fastholder at “søringene” som gjennførte øvelsen, begynte å skyte i retning av det aktuelle havområdet. Jeg kan ikke utelukke at noen raketter kan ha flydd i retning av det havområdet hvor nordkoreanerne på den annen side har tolket dette som et angrep, og deretter valgte å besvare ilden mot befestede områder. Men vi kjenner bare saken fra den sørkoreanske siden og vet ikke sikkert hva som virkelig har skjedd. Dette minner om episoden med korvetten Tsjeonan, i hvis resultat av dens senkning døde 46 sjøfolk. Fram til nå har vi ikke sikre data om hva som skjedde.

-Hvorfor har Pyongyang ventet så lenge med å gi til kjenne sin versjon, og således ha mistet initiativet i propagandakrigen?

-Nordkoreanerne har ikke samme tilgang til de internasjonale MSM – og PR-tjenestene som vi er vant med . De har ikke den nødvendige operative evnen til å fremsette sin versjon over til den internasjonale pressen. Den koreanske folkerepublikken kunngjorde først fire timer etter at de hadde åpnet ild mot naboen i sør. Men for virkelig å slå fast hvem som skjøt først trengs det satelittdata som nordkoreanerne ikke har. Men sørkoreanerne vil selvfølgelig ikke gi ut data som ikke bekrefter deres egen versjon. Det trengs en kronologisk studie som så langt ikke er utført.
I tillegg kan konfliktens årsaker søkes i hendelser tilbake i 2008, da et nytt konservativt regime kom til makten i sør. De gikk bort fra alle avtaler som var inngått med Pyongyang og begynte å føre en mer aggressiv politikk. Nordkoreas rigide reaksjoner fulgte, først og fremst gjennom demonstrasjon av militær styrke. Deretter forsterket amerikanerne sitt press på dem, som igjen i sin tur forlot sekslandsforhandlingene og begynte å utføre rakettester, deretter atomtester, og til slutt i september forrige år erklærte at de vil starte å anrike uran. I mai kunngjørde de at de vil begynne å studere fusjonsteknologi. Amerikanerne tok dette for en spøk. Men jeg utelukker ikke at dette kan vise seg å bli et problem om en stund.

-Hvem har fordel av en slik eskalering?

-En rekke eksperter antar at årsaken til konflikten ligger i det foregående maktskiftet i nord – ønsket om å forene befolkningen rundt den nye lederen – arvingen. Kim Tchen Yun vil muligens vise tenner for å sette seg i respekt. Således kan en ha en grunn god nok for å styrke den militære trusselen i Pyongyangs hender.

-Hvilke følger kan konflikten få?

-Spenningsøkningen vil uungåelig forverre situasjonen i hele Øst-Asia. Den har allerede ført til motsetninger mellom USA og Kina. Til og med ved utvalget av omstendigheter rundt tapet av fregatten havnet amerikanerne i hissig debatt med kineserne, og begynte med militærøvelser. Opposisjonen i FN’s sikkerhetsråd vokste. Nå vil åpenbart det samme skje igjen. Særlig nå når amerikanerne sender hangarskipet “George Washington” til Gulehavet og derigjennom tvinge kineserne til å støtte Pyongyang mer aktivt.

-Hva vil nordkoreanerne oppnå ved å vise sine atomreaktorer til den amerikanske eksperten Jack Pritchan?

-Generelt sett ler de av amerikanerne, etter å ha vist følgende: rett under nesen til deres finmaskede rekognosering, under hvis hver eneste kvadratcentimeter er overvåket av satelitter døgnkontinuerlig , har de til tross for dette klart å bygge opp et ultramoderne senter for urananriking. Utstyret ble bestilt uten CIA’s godkjenning. Dette er spotten som kommer fram og får den amerikanske etterretningstjenesten til å framstå i et uheldig lys, og i dens følge hele den amerikanske utenrikspolitikken.

-Hva kan Russland bidra med for å avmantle situasjonen?

-Russland må skarpt klargjøre at forhandlinger er den eneste måten å løse konflikten på. I sekspunktsformat er den mest logiske. Og alle er enige i disse ordene. Det nye elementet som kan bringe Moskva i posisjon er å insistere på at forhandlinger ikke blir dedikert rundt atomprogrammet men også rundt andre spørsmål.

-Tror du at forhandlinger kan gjenopptas i en forutsigbar fremtid?

-Hvordan har de til tross for sanksjoner klart å få tak i teknologi for urananriking?

-Teknologien fikk de fra Pakistan allerede i 1990-årene. Nå har de videreforedlet denne teknologien og kjøpt inn mer gjennom stråselskaper i Kina eller flere steder vi ennå ikke vet om. Men jeg tror ingen har hjulpet dem åpent. De vet nok at det aldri ville gått.

-De(du – ikke familiært) tror at nordkoreanerne er klare til å gjenoppta forhandlingene. Men snublesteinen er Nordkoreas atomprogram. Å gi dette opp er Pyongyang etter alt å dømme ikke innstilt på. Blir dette en blindvei?

-USA’s politikk for å forebygge det nordkoreanske atomprogrammet har ikke lyktes. Det fins to varianter: Den ene er å forsøke å bombe regimet fra makten. Men da må en samtidig ta med i beregningen at de har atomvåpen. Den andre er forhandlinger. Kjernefysisk nedrustning må skje under forutsetning at dette landet tillates utvikling på normale vilkår.
Jeg utelukker ikke at de på et eller annet tidspunkt vil gjøre som Sør-Afrika og frivillig gi slipp på dem som en gest. Men nå er det urealistisk å fremsette et slikt krav.
Det tilkommer amerikanerne å regulere spenningen på den koreanske halvøya. Og opprettholde den militære tilstedeværelsen i regionen. Og å bygge et rakettforsvarssystem, sørge for leveranser av militærforsyninger, og å holde kineserne i tømme. USA er ikke så interesserte i en løsning av selve grensekonflikten – de er forberedt på at dette blir en langvarig konflikt. Men her er det både krig og fred på en gang i kraft av våpenhvilen. Av denne ganske grunnen er det nordkoreanerne flekker tenner. De vil vise at de kan ikke stenges nede som i en maurtue og ventes ut til de har gått i oppløsning.

-Fins det informasjon om hvilket syn Nord-Koreas framtidig leder vil innta?

-Etter alt å dømme er han rigid nok og allerede ferdig formet. Han kjenner Vesten mye bedre enn sine forgjengere. Hans intensjon er å opprettholde regimet. Men, hvis regimets fortsatte eksistens garanteres kan det ikke utelukkes at han velger å følge den kinesiske veien – et system med en sterkt autoritær administrasjon i kombinasjon med utvikling av markedsøkonomi. Særlig siden dette allerede skjer i Nord-Korea,

-På hvilket stadium skjer markedshandelen på der?

-Tidligere var dette en gråsone, men nå er dette på lang vei legalisert. Jeg var der nylig. Markedene er fylte, restaurantene frekventeres av den lokale befolkningen. Der betales det med dollar og euro og yen, til tross for alle sanksjonene. Bomullsindustrien leverer varer til Kina fergeveien. Nye klasser med små forretningsdrivende har allere dukket opp. Forsøket på å utslette dem gjennom depresiering i forrige novembers krakk mislyktes. I mangel på sterkt press og isolering fra utsiden, vil prosessen gå raskere.

http://www.izvestia.ru/world/article3148791/