Fra tid til annen er det sånn her i livet at man innser at det er visse ting det er best at man ikke vet.
Det som foregikk bak Jernteppet under NATO-øvelsen Able Archer er blant de tingene man i ettertid er glad for at man ble holdt lykkelig uvitende om mens det pågikk:
Det som i utgangspunktet var ment som en kommandopostøvelse som fant sted i NATO’s hovedkvarter ble – siden den foregikk i en periode hvor spenningen mellom supermaktene var svært høy – fra sovjetisk side oppfattet som en forbederedelse til et førsteslag mot Sovjetunionen med atomvåpen.

Det utenrikspolitiske bakteppet var slik: I året 1983 fant det sted flere episoder som bidro til å skru opp spenningen mellom supermaktene: den amerikanske invasjonen av Grenada – som skapte diplomatiske forviklinger mellom Storbritannia og USA, president Ronald Reagans famøse tale hvor han beskrev Sovjet som “Det ondes imperium”, nedskytingen av det koreanske passasjerflyet KAL-007 over Sakhalin – som fra amerikansk side ble betraktet som en unødvendig krigshandling, de amerikanske sikkerhetstiltakene i forbindelse med bombingen av en amerikansk militærbase i Libanon hvor 250 amerikanske og 49 franske soldater ble drept, og sist men ikke minst: NATO’s dobbeltvedtak som medførte utplassering av Pershing II-missiler i Europa, som russerne grunnet sin design rettet mot å slå ut underjordiske rakettsiloer og kommandobunkere oppfattet som et aktuelt førsteslagsvåpen.

Alt dette til sammen gjorde at russerne under øvelse Able Archer – som de mistenkte for å være dekke for et kjernefysisk førsteslag mot Sovjetunionen – iverksatte sin operasjon RYAN samtidig som de begynte å sette sine styrker på krigsfot: konvensjonelle bakkestyrker ble utplassert langs grensen mot Vest-Tyskland, den strategiske ubåtflåten ble sendt ut fra basene sine på Kolahalvøya for å være i beredskap under pol-isen, de strategiske rakettstyrkene ble satt i alarmberedskap, og bak murene i Kreml satt den døende president Jurij Andropov sammen med forsvarsministeren og hærsjefen sin bokstavelig talt med fingeren på knappen.

Dokumentaren er ca. 80 minutter lang, og inneholder et intervju med storspionen Oleg Gordievskij, som senere var med på å felle Arne Treholt.

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8