5 cm Kampfwagenkanone (KwK)

De som har vandret rundt på et tysk kystfort eller et annet område som ble befestet av tyskerne har kanskje lagt merke til at det er en type kanonstilling som går igjen på de fleste av disse. Kanonstillingen er støpt i betong, er 8-kantet innvendig og en eller to av disse er ofte plassert til sidene for hovedskytset. Dette er stillinger for en 5 cm kanon som startet krigen i en panservogn.

5 cm KwK ved et kystfort i Norge. Bildet er fra Bundesarchiv, Bild 101I-099-0743-21. Fotograf: Fass.

Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Panzerkampfwagen III Tysklands hovedstridsvogn. Den ble brukt i felttogene i Polen, Frankrike, Sovjetunionen og Nord-Afrika. Hovedoppgaven til Panzer III var å bekjempe andre stridsvogner. Ved angrepet på Sovjetunionen og i Nord-Afrika var de fleste Panzer III utstyrt med en 5 cm KwK 38 L/42 kanon. Denne kanonen hadde en løpslengde på 210 cm og en utgangshastighet på granaten på 685 meter i sekundet.

Etter angrepet på Sovjetunionen møtte Panzer III kraftigere motstand i de sovjetiske T-34 og KV stridsvognene. Som et resultat av dette ble stridsvognen oppgradert med en kraftigere 5 cm kanon fra våren 1942. Kwk 39 L/60 hadde en løpslengde på 300 cm og en utgangshastighet på 1180 meter i sekundet. Senere versjoner fikk en 7,5 cm kanon. Etter slaget om Kursk i august 1943 ble Panzer III erstattet av Panzer IV og Panther som hovedstridsvogn.

En Panzerkampfwagen III i Nord-Afrika, april 1941. Bildet er fra Bundesarchiv, Bild 101I-783-0109-11. Fotograf: Dörner.

Tyskerne hadde nå over 1500 kanoner av L/42 modellen og 300 av den kraftigere L/60 modellen på lager. Samtidig hadde det blitt satt fart i utbyggingen av kystfortene i Atlanterhavsvollen, og det var et enormt behov for våpen for å utruste disse. De utrangerte panservognkanonene ble da fordelt til kystfortene og dermed reddet fra smelteovnene. Det ble laget en egen lavett med beskyttelsesskjold til kanonen, denne ble festet i betong der kanonen ble plassert. Det ble tegnet egne bunkere for kanonen, den vanligste i Finnmark er en feltmessig OB 600. Andre typer er Rs 65a og R667, som er større og kraftigere bunkere.

På kystfortene ble kanonene ofte plassert slik at de kunne beskyte mål fra siden i stedet for forfra. Dette hadde sammenheng med at de ikke hadde stå stor gjennomslagskraft mot panser. Kanonene kunne også brukes mot andre typer kjøretøy og landgangsfartøyer.Slik tok altså kanonene veien fra slagmarken i Afrika til kystfort ved nordishavet.

På flere steder ble disse kanonene sprengt av tyskerne ved tilbaketrekkingen høsten 1944, og en kan fremdeles se disse slik de har stått i stillingene siden den gangen.

5 cm KwK med sprengt løp. Bildet viser en typisk utforming på bunker for denne kanontypen. Denne kanonen står ved Børselv.

Denne står på Kystbatteriet i Gavesluft, Tana. Denne bunkeren har åpning for adkomst til kanonen.

En av to sprengte KwK som står i strandkanten ved Høybukt nedenfor Høybuktmoen flyplass ved Kirkenes. Denne er ikke plassert i bunker, det er kun lagd en steinvoll for beskyttelse.

Fra Veinesodden. Et godt bilde av skjoldet på kanonen, rester av selve kanonen ligger på bakken bak skjoldet. Denne er også plassert åpent i terrenget med kun en lav steinvoll til beskyttelse

Denne ser ut til å være komplett, men desverre delt i flere deler. Kanonen står på Harbakken i Hamingberg med utsikt over bygda.

Vist 1203 ganger. Følges av 11 personer.

Kommentarer

Litt tilleggsinformasjon. Som man kan se av bildene så står skytsene ofte anbrakt på provisoriske våpenplattformer i åpne strandforsvarstillinger, men de kunne også være innebygd i bunkere. Det ble benyttet tre typer lavetter: ”Socklelafette 1a, 1b og 1c”. Panserskjoldet hadde som oppgave å beskytte kanonbetjeningen mot håndvåpenild. Kanonen kunne bare avfyres med lav elevasjon og flate granatbaner. Tyskerne benevnte alltid kanonkaliber i cm, mens britene, sovjeterne og amerikanerne anvendte millimetermål. Betegnelsen L/60 indikerte at ildrøret var 60 ganger så langt som skytsets kaliber i cm. Kaliberlengden på ildrørene hadde altså mye å si for granatens utgangshastighet og presisjon. Jo lengre rør desto bedre egnet det seg som kystartilleri. Når det gjaldt karakteristikken av en god feltkanon så var det mye som spilte inn, så som transportvekt, manøveregenskaper i terrenget og det rent artilleritekniske. Ingenting av dette hadde betydning når skytset skulle anvendes som stasjonært kystskyts. Vedlagte tabell viser ammunisjonstyper, herunder: Pzgr 39 = panserbrytende ammunisjon, Sprgr 38 = eksplosiv ammunisjon og Gr38 H1 = eksplosiv panserbrytende ammunisjon.

Vertskapet takker de kunnskapsrike herrene for opplysningene!

Hei ! Kommentar til John Terje Berg. Her var mye god fagkunnskap luftet, spesielt for en gammel artillerist. Men på ett punkt er du for rask på labben. Du sier bla. Britene anga sine kanoner mm. Det er feil. De brukte både tommer og pund. 25 punds feltkanon var i utstrakt under WW 2, og lenge etterpå bla. av norske soldater. På mitt hjemsted(Skånland) hadde britene utplassert flere Vickers Armstrong 3,7" (94mm) kanoner til luftvern. Disse var i utgangspunkt konstruert til feltmessig bruk, men viste seg som utmerket til luftvern, selv om de ikke fikk skutt ned noen tyske fly her på Skånland.
Når det gjelder det tyske kystforsvaret ble det brukt både kanoner og haubitser.(Tyskerne kalte haubitser for Mørser)
Mvh.
Torstein Berntsen

Spennende lesning. Kjenner noen av dere til om det andre steder langs kysten finnes flammekastere i fastmontert sprinkelanlegg? På Forsølhøyda ved Hammerfest er det rester etter et slikt anlegg.Det besto av sprinkler rettet mot Kvalfjorden, og med jevne mellomrom var det sylinderiske beholdere,(i form som pressluftflasker), som innholdt brennbar væske, ved bruk dekket de et større område med flammer for nærforsvar.

Fortsetter med noen kommentarer. Britenes tunge standard flakartilleri under 2. VK het Ordnance QF 3,7 inch Mk I-III og var produsert av firma Vickers-Armstrong, Crayford and Elswick. Tyskerne overtok mange intakte Vickers da britene rømte fra Dunkerque i Frankrike på forsommeren 1940. Noen ble også hentet i Belgia, og totalt erobret Wehrmacht 62 skyts av denne typen hvorav det i februar 1945 bare var ett operativt igjen. Vickers viste seg å være et pålitelig skyts som snart fikk et favorittstempel av de tyske luftvernartilleristene, og noen av kanonene ble til og med brukt som kystartilleri. I den tyske våpenterminologien fikk Vickers betegnelsen 9,4 cm Flak Vickers M 39 (e). To av disse fant også veien til Lille Jarfjordnes i Sør-Varanger våren 1943. Disse kom fra Vardø da MKB 4/513 ble omvæpnet til fire stk 8,8 cm. Flak 37.

Det var ikke bare haubitsers som gikk under betegnelsen mørser. I den keiserlige tyske hær under 1. VK fikk også bombekasteren samme navn. Senere ble den mer kjent som Granatwerfer i Tyskland og Mortar i Storbritannia. Morteren ble for øvrig oppfunnet av briten Wilfred Stokes i 1915. Ellers er det å nevne at i den tyske rustningsindustrien ble både gammelt skipsartilleri og feltkanoner konfigurert på mørser-lavetter. Benevnelsene mørser og haubits gikk til dels over i hverandre, og når ildrørlengden på en haubits ble lengre enn 20–30 ganger kaliberet ble skytset ofte kalt for kanon-haubits.

Tyskerne hadde i underkant av 200 flammekastere tilgjengelig som en del av strandforsvaret i Øst- og Vest-Finnmark. Dette var sannsynligvis bærbare flammekastere av typen Flammenwerfer 35, 40 eller 41. Det anlegget som Gunnar beskriver sto montert på Forsølhøyda ved Hammerfest kan ha vært av typen Mittlere Flammenwerfer som var en forstørret utgave av Flammenwerfer 35 der oljetanken lignet veldig mye på dagens acetylenflasker. Det kan også ha vært en Abwehrflammenwerfer 42 som egentlig var en tro kopi av en sovjetisk modell. Dette var en stasjonær modell der rørene var nedgravd slik at bare sprutedysene stakk frem over bakkenivå. Flammekasteren ble utløst enten vha snubletråd eller ved fjernutløsning.

Takk Kjell for nyttig info.

Legger inn noen 3D skisser av Regelbau-bunkerne som John Terje nevner. De fleste 5 cm KwK i Finnmark var antakeligvis anbrakt i enkle feltmessige strandforsvarsstillinger.

OB 600 OB 600 OB 600 annen variant OB 600 annen variant R 667 R 667 RS 65a RS 65a

Det ligger fortsatt noen “primitive” flammekastere rundt om i terrenget på noen stillinger, de er av utseende som en propanflaske – bare dobbelt så stor – men med en svanehals ut fra toppen og ett slags forhøyet skrulokk på toppen. De ser ut til å inneholde noe som ligner på kjære/ bek.
Vil ikke si de er så veldig flyttbare, i hvert fall ikke i kamp, så de har nok stått utplassert i beredskap der de var ment å dekke ett område.
Er det noen som vet hvordan disse ble brukt/ avfyrt?
Det sitter en hylse under dysen foran på røret var det der “fyrtøyet” satt, regner med at de må ha vært trykk satt på ett vis?

Kan det være en slik du har observert Leif Arne (Flammenwerfer 35)? Den brennbare og svært lett antennelig væsken ble sprøytet ut vha gasstrykk og antent med en tennkilde.

Gammel morro og nostalgi, men mange døde vitterligen av den elendigheten også. Uten de våpnene så hadde befokningen i Finnmark vært langt større. Disse våpnenes ildkraft med død samt den brente jords taktikk førte til avfolkning av Finnmark etter andre verdenskrig.

Her er ett bilde fra en safari i sommer hvor en slik flammekaster vises.
Den har ikke vært plassert der opprinnelig…

Den siden av saken Arthur K er inne på, har vi her på FuH aldri tapt av syne, og jeg avviser at denne sonen på Origo dreier seg om “morro” eller “nostalgi”.

En teknisk-historisk fascinasjon for våpen, bygninger (bunkers etc.) og krigens mange aktiviteter for øvrig, er ikke moro, og heller ikke nostalgisk, men kan tvert i mot gi et innblikk i krigens vesen som vaksinerer mot framtidig krigsromantikk og lettvint omgang med militære maktmidler.

Det har alltid vist seg, og det gjaldt ikke minst veteranene fra WW2, at de som kjenner krigens vesen best, er de siste til å veive med flagg og militærmakt i utrengsmål. Av alle de amerikanske presidentene etter krigen, var det generalen Eisenhower som advarte mot for stor makt til det militær-industrielle komplekset.

Her i Finnmark fikk vi faktisk så sent som i dag en påminnelse om hva våpnene ble brukt til. I avisa Finnmarken står det en lengre artikkel om senkingen av norske passasjerskip under WW2. Noen av senkningene karakteriseres sogar som krigsforbrytelser, og det med god grunn, etter min mening.

Dette er en krigshistorisk nettside, og det ber jeg om respekt for heretter. Den som er ute etter å mistenkeliggjøre våre motiver, får skrive andre steder.

Flammekasteren vi kan se på bildet er en Abwehrflammenwerfer 42. Disse ble brukt til sperringer på bla. kystfort i kombinasjon med miner og piggtråd. Flammekasterene ble gravd ned slik at bare røret stakk opp over bakken. Flammekasteren kunne enten bli avfyrt manuelt fra en stilling i nærheten, eller løses ut av en snubletråd. Når den avfyrtes lagde den en flamme som var ca 4,5 meter bred og 2,5 meter høy. Rekkevidden var rundt 27 meter. Den hadde brenntid på 1,5 sekund.

Dette ligner på en Abwehrflammenwerfer 42 (se vedlagte snapshot) som var en tro kopi av den sovjetiske modellen FOG-1. Ved siden av flammerøret med sprutedysen kan man se det åpne lokket der beholderen/trykkpatronen med drivmiddelet ble påmontert. Se for øvrig: http://www.bodokrigsmuseum.no/Bremnes_flammekastere.html

Tror kanskje A.Knudtzen bare var litt uheldig med ordvalget, men Aage begrunner nettsidens berettigelse på utmerket måte. Kan kanskje legge til at jeg som er generasjonen yngre enn Aage i større grad er avhengig av den gode kvalitet på informasjonen fra denne tidsepoken som siden gir. Da kan jeg bedre forstå hvilke forhold “mine” levde under såvel som forstå de valg landet vårt gjorde etter krigen. Som kjent er det valg som har stor betydning for oss ennå i dag og vil ha det i overskuelig framtid. Den som intet kan om historien er på en måte fattig.

Dere har en hobby som gir dere noe. Det er bra. Så kan jeg holde på med andre ting.

Fint Arthur K, slik snakker en gentleman. Lykke til med ditt!

For å vite hvor man skal må man vite hvor man kommer i fra!
Dvs. kunne historien/ bakgrunnen for ting…

Annonse

Nye bilder