Begravelse av en alliert sjømann i Berlevåg

Den 19. mai 1942 skrev lensmannsbetjent Rabbås en rapport til politimesteren i Vardø. Rapporten omhandlet et likfunn i Kongsfjord.

Den 11. mai fikk Rabbås en telefon fra den tyske leutnant Herzugenrath fra enhet 14 021 stasjonert i Kongsfjord. Løytnanten kunne fortelle at de hadde berget i land et lik fra sjøen. Liket så ut til å være en offiser fra handelsmarinen, men den tyske offiseren var ikke sikker på hvilken handelsmarine. Lensmannen ble anmodet om å ta seg av liket og gjøre det som skulle gjøres med den avdøde. Løytnanten meddelte videre at den avdøde ville bli sendt til Berlevåg med i en skøyte som gikk i tysk fart. På kvelden, i 22-tiden ankom den avdøde Berlevåg.

Dagen etter, 12. mai, ble liket undersøkt av Lensmann Rabbås, hans fullmektig Berner Hansen, kirketjener Magnar Myhre og disponent Thor Ulve. De kom fram til følgende:

Den avdøde var en kaptein og han mest sannsynligvis tilhørte de alliertes handelsflåte. Hans klær tydet på det. Av yterklær hadde den avdøde kun på seg uniformsjakke. På armen hadde jakken fire gullsnorer. Tre snorer var plassert nede på jakke armen, mens den siste gikk i en sløyfe ovenpå armen. Ellers hadde liket macco-undertøy, en hvit mansjettskjorte med dobbel, lav og stiv snipp. På benene var det grå ullstrømper og helt nye snøsko. Mansjettskjorten var merket Manhatten – Collar. Snøskoene var i størrelse 44, og underjakken hadde merket Bull-Dog Brand Made in Canada.

Ellers så var personen 175 cm lang. Han var delvis skallet og håret var delvis sort og hvit. Han hadde gebiss i overkjeven og fire gulltenner i den nedre kjeven. Han hadde en glatt gull ring på den venstre hånden. Inn i ringen var det gravert Aagoth. Ringens diameter var 240 millimeter. Ringen ble tatt av liket. Ansiktet var rundt og kraftig. Mannen hadde vært meget korpulent. Han var i cirka 50 års alderen eller noe mer. Hans hender var tykke. Da liket ikke var meget medtatt antok de at den avdøde ikke hadde ligget lenge i sjøen. Huden var blodsprent og det var tydelige blodspor etter rift eller slag på leggene. Høyre hånd syntes å bære merker etter et gammelt sår.

I lommene var det ett lommeur med sølvkasse. På den indre kassen var det merket ½ chronometre Ancre 15 Rubis Balacier Comence Reglage Breguet. På ytter kassen var det inngravert I. H. Det var også en lommekniv med skilpaddeskaft merket: F. M. Stevenson Co. Inc. Awigs – Sail Makers – Coverrs. L. Exington 3667 – 410 – 12. E. Pratt St. For å lette identifikasjonsarbeidet ble to knapper skåret av uniformsjakken.

Etter at liket var undersøkt ble liket overlevert til Berlevåg kommunes fattigforstander Trygve Daldorff. Han skulle ordne med begravelsen.

Den tyske enheten som hadde brakt liket i land, hadde laget en kasse som den avdøde lå i. I Berlevåg ble den avdøde lagt i en kiste som ble lagt på bekostning av Berlevåg kommune. Om dette ble gjort med det samme materiale som kassen var laget av eller om det ble brukt nytt materiale forteller ikke rapporten noe om.

Den siste delen av dokumentet framstår som noe merkelig, da den siste delen har blitt sensurert. Den siste delen starter slik: Den avdøde ble vasket og lagt i svøpe. Begravelsen ble gjennomført den 16. mai i frelsesarmeens lokaler […]. Det som følger er strøket over (sensurert).

Overstrykningen er gjort med svart blekk og er gjort ganske grundig. Det som står under overstrykningen lar seg lese hvis man tar seg tid og setter sammen setningene og ordene bokstav for bokstav. Hvem som har gjort dette kan man kun gjette seg til. Dokumentet er sendt fra Lensmannen i Berlevåg og til Politimesteren i Vardø. På bakgrunn av dette går jeg ut i fra at utstrykningen kan ha blitt gjort ved politikammeret i Vardø, eller av lensmannen i Berlevåg. Det vil være litt rart om lensmannen i Berlevåg hadde gjort dette. Han kunne i så fall bare ha skrevet en ny rapport hvis han angret seg. Men hvem vet. Jeg tror overstrykningen har blitt utført av noen som ikke ønsket at det som sto der skulle bli kjent, og fordi det som sto der ikke var i samsvar med den ønskede nasjonale holdningen. Overstrykningen ser ut for å ha vært gjort for å beskytte befolkningen i Berlevåg og de som deltok i begravelsen, eller for å glatte over og pynte på sannheten i favør av NS og okkupasjonsmakten.

Den siste delen av dokumentet (som er overstrøket) har jeg tolket til å være følgende:

Begravelsen foregikk 16. mai fra frelsesarmeens lokale under enestående stor deltakelse av stedets sivilbefolkning som også hadde gitt en mengde kranser. Båren var helt dekket av både kunstige og levende blomster.

Dette vitner om en sivilbefolkning som sannsynligvis ønsket og viser sin støtte til de allierte og opponerer mot okkupasjonsmakten. Dette kan som sagt ha falt noen personer tung for brystet slik at det har blitt strøket ut av dokumentet. Eller så har det blitt strøket ut slik at det ikke skulle bli kjent utover den som har lest rapporten fra Berlevåg, og kanskje for å beskytte de som deltok i begravelsen. Den avdøde kan man med sikkerhet si var en del av den allierte konvoitrafikken som foregikk i Barentshavet, da han hadde på seg Nordamerikanske klær. Man kan vel med sikkerhet si at de som deltok i denne begravelsen visste hvilken nasjonalitet den avdøde personen hadde. Da det skal litt til for å holde på slik informasjon i en liten og ganske så isolert bygd ute i havgapet.

Teksten ligger også ute på bloggen: haraldkyrrewahl

Vist 513 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Godt skrevet og dokumentert Harald Kyrre – ble graven etterhvert slettet/flyttet eller kan gravstedet sees også i dag hos dere i Berlevåg?

Jeg bor ikke i Berlevåg. Jeg vet ikke om graven fortsatt eksisterer.

Distinksjonene tyder på at det var en, i norsk marine; KOMMANDØR, i US Navy; Captain N, i Kriegsmarine; Kapitan zur See

Det er mulig. Tidspunktet for funnet samsvarer med en alliert konvoi, PQ15, som seilte ute i Barentshavet på dette tidspunktet. Konvoien forlot Island 29.april og ankom Murmansk 15. mai 1942. Denne konvoien ble angrepet av tyske fly, og tyskerne fikk senket noen skip. Konvoien skal ha bestått av 24 handelsfartøy, i tillegg til Krysseren HMS “London”, fem jagere, og “St. Albans”. I tillegg skal konvoien ha hatt beskyttelse fra ubåtene U-551 (polsk) og “Uredd” (norsk).

Litt info fra nettet om KNM UREDD:
Første oppdrag startet 8. mars 1942 og gikk ut på oppklaring langs Nordlandskysten. Mannskapet observerte to jagere i sleipner-klassen samt to fly. Andre oppdrag var eskortetjeneste for en konvoi til Murmansk. 30. april 1942 møtte «Uredd» opp ved konvoien sammen med ubåtene «Minerve» og «Jastrazab». Tyske fly angrep konvoien 1. og 2. mars, men mislykkes grunnet godt forsvar fra allierte jagerfly. «Jastrazab» ble senket av disse jagerne, da den ble tatt for en tysk inntrenger, da den hadde forvillet seg inn i selve konvoien. 15. mai kom konvoien til Murmansk, og «Uredd» var tilbake i Lerwick 7. mai. «Uredd» var så med på to konvoier til. 2. september var den på nytt oppdrag, Andfjorden skulle dekkes. Ubåten returnerte fra oppdrag 29. september. 12. oktober var det nytt oppdrag på Norskekysten. I Åfjorden senket hun sitt første skip, et tysk handelsskip av middels størrelse. Hun returnerte til Lerwick 27. oktober. 11. november ble hun nok engang sent ut, denne gangen var det en kraftig storm, og selv på 200 fots dybde slingret hun godt. Hun fikk returordre 25. november. På nytt oppdrag på Norskekysten fikk mannskapet se en større krysser 17. januar 1943. Hun klarte å senke dette, ved å sende ut fire torpedoer. Dagen etter fikk hun returordre.

Siste oppdrag [rediger]

I februar 1943 var «Uredd» på et oppdrag hvor den skulle landsette Kompani Linge-agenter i Bodø. Disse skulle sabotere kraftforsyningen ved Sulitjelma gruber («Operasjon Seagull»). «Uredd» skulle så til Senja for å hente to franskmenn og to norske SIS-agenter («Operasjon Upsilon II»). De hadde fått beskjed av britisk etterretning at Fugløyfjorden ikke var minelagt, noe som var feil. «Uredd» traff en tysk mine, og hele mannskapet inkludert løytnant Rolf Q. Røren og alle agentene omkom, sammen med SIS-agent Paul Kristjern Nygaard, som også var ombord som maskinist.

Ubåten ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav, og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.

Fin informasjon. Men datoene for de tyske flyangrepene bør redigeres til 1. og 2.mai, ikke 1. og 2. mars. Og datoen 7.mai bør nok forandres til 7.juni, dvs da"Uredd" var tilbake i Lerwick.

Harald Kyrre, datoene er nå endret.
Forøvrig har jeg ved mine mange besøk på Haakonsvern besøkt minnebautaen. Man blir litt sakral ved å se slike minnesmerker.

Et lite spørsmål, var alle gullsnorene like brede, eller var den nest øverste smalere enn de andre?

Hei Gunnar Bolle. Jeg vet ikke. All informasjon som jeg har hatt tilgang på angående denne saken står i teksten.
Hvis du ønsker å lese annet stoff fra arkivene, så kan du gå inn på denne siden: Blogg: Harald Kyrre Wahl

Annonse

Nye bilder