De siste som flyktet fra Kiberg dro natt til 12.november 1940

Den syvende forsvinningen
I midten av november hadde politiet ved Vardø politikammer fått mistanke om en ny forsvinning. Lensmann Alf Johnsen foretok undersøkelser og fant ut at en rekke personer var forsvunnet fra Vardø herred. De som var borte var:

I. Sverre Trygve Eriksen, født 6. september 1901 i Kiberg. Han var fisker av yrke og hadde sin fastebopel i Kiberg. Han dro sammen med sin kone Signe Kaspara Eriksen og deres fire barn, Karsten, Gunhild Bernthine, Gunlaug og Borgny Ester. Alle barna var født i Kiberg. Signe Kaspara var født 23. desember 1904 i Kramvik i Vardø herred. Hennes pikenavn var Mikkelsen. Hennes daglige virke var husmor.

II. Sigvart Øyvind Eriksen, født 13. september 1908 i Kiberg. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Persfjord. Han dro sammen med sin kone Mally Eriksen og deres to barn, Arnfinn Ingebrigt og Hildur. Mally var født 30. februar 1908 i Kiberg. Hennes pikenavn var Larsen. Hennes daglige virke er husmor.

III. Sandra Emilie Johansen, født 5. november 1883 i Komagvær i Vardø herred. Hun hadde sin faste bopel i Kiberg og var enke. Hennes pikenavn var Kristiansen.

IV. Oddny Irene Johansen, født 20. oktober 1924 i Bjørnevatn i Sør-Varanger. Hun hadde sin faste bopel i Kiberg og var hjemmeværende.

V. Olaf Larsen, født 17. november 1903 i Kiberg. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg.

VI. Emil Isaksen (Borander), født 16. juli 1896 i Alta. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg.

VII. Bjarne Johansen, født 20. juni 1903 i Kjelvik. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg.

VIII. Rangvald Mikkelsen, født 29. februar. 1920 i Kramvik i Vardø herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kramvik.

Lensmann Alf Johnsen hadde ikke den fulle oversikt over hvem som dro. Det har sine årsaker i at to av passasjerene ikke var knyttet til Kiberg. De hadde ligget i skjul i bygda i påvente av å bli fraktet over til Sovjetunionen. Det var Helen Aspås og hennes datter Sylvia.

IX. Helen Aspaas, født 1917 i Russland. Hun hadde fast bopel i Tromsø og var gift med Leonard Aspaas. De hadde et barn, Sylvia. Helen var av jødisk avstamning.

Da Lensmann Alf Johnsen skrev sin rapport, fredag 15.november 1940, var han sikker i sin sak. De som hadde forsvunnet hadde dratt fra Kiberg natt til tirsdag 12. november, og han mistenkte de som hadde dratt for å ha dratt til Russland. Han visste også at de som hadde reist hadde seilt med motorkutteren STORSKJÆR F-92 V.H. Eier og høvesmann på båten var Olaf Larsen. Mannskap var Emil Isaksen, Bjarne Johansen og Ragnvald Mikkelsen.

Emil Isaksen bodde sammen med enken Sandra Emilie Johansen. Jentoft mener at Emil, som var kommunist, ønsket å gjøre det samme som de som hadde dratt 25.september. Han fikk med seg sin samboer Sandra og hennes datter Oddny. Emil og Sandra var en av de som ble utsatt for husransakelser og forhør i august 1940.

Rangvald Mikkelsen ikke var kommunist, men han hadde blitt en del av dette da han fikk jobb på Olaf Larsens båt sommeren 1940. Rangvalds søster, Signe Kaspara Eriksen, fulgte også med båten.

Olaf Larsen var broren til Otto Larsen og Gudrun Halvari. De hadde begge dratt til Sovjet-unionen den 25.september. Olaf Larsen hadde i tiden før han flyktet fraktet to kommunister fra Kiberg og over til Russland. De kom fra Tromsø og ba han, gjennom felles bekjente, om å bli fraktet til Russland. Kommunistene var brødrene Ingolf og Leonard Aspaas. Framme på russisk side ble Olaf og mannskapet holdt tilbake i to dager. De ble ikke sluppet fri før han lovet å jobbe for russiske myndigheter og samle inn militær informasjon fra Varangerhalvøya. De gikk med på dette og fikk reise hjem til Kiberg. Olaf og mannskapet sitt lange fraværet fra Kiberg, og med en bror og søster som var forsvunnet, skapte dette folke snakke i bygda. Olaf fikk overbevist sine sambygdinger at de hadde fått feil på båtmotoren, og derfor hadde de vært så lenge borte. Men en av mannskapet klarte ikke å holde på hemmeligheten og forsnakket seg i fylla. Som om ikke det var nok, så kom også Leonard Aspaas kone og barn til bygda. Den samme Leonard Aspaas som Olaf og mannskapet hadde fraktet til Russland. Helen og Sylvia hadde flyktet fra Tromsø og var etterlyst av Gesatpo. De fikk lov til å gjemme seg hos Trygve og Signe Eriksen. Trygve og Signe var også i søkelyset da de var i slekt med flere av kommunistene som allerede hadde dratt. Olaf og alle de impliserte måtte gjøre et valg før nette snøret seg sammen. Enten bli igjen i Kiberg med fare for å havne i tyskernes søkelys, eller å dra til en mer «sikker» tilværelse Russland. Tidligere hadde de tyske soldatene kun vært etablert i Vardø, som nærmeste sted, men i oktober hadde tyske SS-soldater også etablert seg i Kiberg. I Kiberg ble de innlosjert på stedets skole og bedehus. De hadde da blant annet erstattet den norske vakta som hadde vist seg å være lite effektiv. Olaf og de involverte valgte det siste, de valgte å flykte. Den 11.november tok Olaf og mannskapet med seg line om bord i båten i dekke av at de skulle på fiske. De dro til Sandsend, et avsides sted mellom indre og ytre Kiberg. På kvelden tok de om bord de andre som skulle flykte sammen med dem. Borgny Ester Eriksen (gift Schanche), som var en av barna som flyktet med siden foreldre, forteller at været var fint med måneskinn og nysnø. De bodde et par hundre meter fra bedehuset som fungerte som tysk kaserne, og måtte nok være ekstra på vakt for å komme seg mest mulig usett til bestemmelsesstedet. De ble rodd ut til båten som lå ute på fjorden. Her var det allerede flere av de som skulle avgårde om bord. Ved midnattstider den tirsdag 12.november dro fra Kiberg og mot Russland. Under overfarten ble været svært dårlig. Otto Larsen skriver at det blåste opp til stiv nordvestlig kuling. Det var ikke alle som tok familien med seg. Olaf forlot sin kone og sine fire små barn i Norge. Muligens fryktet han at han var overvåket, og/eller at de alle ville bil satt i fare hvis de ble tatt. På russisk side ble mennene tatt i forhør. På dette tidspunktet var det nordmenn som allerede var satt inn i russiske tjeneste, og reiste over grensen for å finne informasjon. Olaf Larsen ble i løpet av november også en del av dette, sammen med sin bror Otto Larsen og Aage Halvari.

Lensmann Alf Johnsen skrev til slutt i sin rapport: Etter de undersøkelser som er foretatt er det nå ikke flere personer som har forlatt distriktet og er reist til Russland eller utlandet enn dem som er nevnt foran og i rapport av 15/10. d. å.

Han skrev videre: En har ordnet med at der vil bli gitt underretning hvis noen av dem som har forlat distriktet for å ta opphold i utlandet vender tilbake til sine respektive hjemsteder. Likså om noen forlater distriktet for å ta opphold i utlandet. Altså, det kan se ut til at politiet hadde ordnet med kontakter som skulle rapporter om framtidige hendelser i forhold til de impliserte.

Av de som dro over til Russland ble Kvinner og barn sendt til egne leirer. I august 1941 ble kvinnene og barna sendt til Sjadrinsk bak Uralfjellene, mens de fleste av mennene ble igjen i Moskva-området for å gå i russisk tjeneste.

Vist 497 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Knallbra, Harald!

Har du noen kunnskaper om kontakten mellom folk i Vardø/Kiberg og norsk-russerne i Tsyp-Navolok (for eksempel Øien-familien) i tiårene mellom Den russiske revolusjon og krigsutbruddet?

Det har jeg ikke. Morten Jentoft har skrevet en bok om nordmennene som bodde på russisk side. Det står sikkert noe der. Jeg har ikke lest den.

Han, dvs Morten Jentoft, har to bøker som berører temaet, nemlig “De som dro østover” og " Mennesker ved en grense ".

Annonse

Nye bilder