Skjebnen til krigsfangene i Finnmark kartlegges

Under krigen var det cirka 10.000 sovjetiske krigsfanger i Finnmark. En fjerdedel av dem døde. Nå skal de endelig kartlegges.

NRK Nordnytt om de russiske krigsfangenes skjebne under krigen.

Vist 461 ganger. Følges av 7 personer.

Kommentarer

Hva med leir for “tyske desertører”. Det var en på Holt forsøksgård i Alta

Det var også noen leire i Sør Varanger for tyske desertører. En av dem var skoleskipet “Sørlandet” om lå på Jakobsnes utfor Kirkenes.

Den store fangeleiren i Kiberg var Folkets Hus. Her var det store ansamlingar av russefangar, og heile leirområdet var inngjerda med høge piggterådgjerde. Eg hadde inntrykk av at det seinare og vart laga ein leir oppe på Kibergnesset, nærare arbeidsplassane. På Svartnes var det og ein stor fangeleir. Denne fann vi full av mat då vi kom der 28. – 30. oktoberr. På Kirkenes var det mange leirar. Eg besøkte lærarfangeleiren i 1942. Eg var og innom ein russeleir som mesta var heilt open. Denne var for russiske mødre og ungane som hadde vorte tekne med frå kampsonane. Her var det nedslåane, dei hadde berre grove seg holer inn i sandbakken. Og eg så nokre posar med det kjente fiskemelet som vart produsert i den tida. Sjølv åt vi aldri dette melet. Elles var det flokkar frå andre leirar i Kirkenes som stod for lossinga av transporten i hamna.

På våren 1944 såg at skuleskipet Sørlandet låg for anker ute på bukta utfor Jakobsnes. Etter eit av dei vanlege åtaka på Kirkenes tok nokre av dei mindre bombejagarane til å ønest på Sørlandet som såg heilt forlatt ut. Dei angreip gong etter gong, flerra seila isund og pepra heile skuta så ho formeleg rista. Det var som ein heil liten storm i havet rundt skuta, og etter eit kvarter gjekk ho ned. Men eg såg ikkje levande liv ombord.

Truleg låg ein leir for tyske desertørar på Elvenes. Det var i alle fall her vi høyrde om tyske sjølvmord, eit av dei med den norske kjærasten innblanda. Eg høyrde om slike ting fleire gonger, og det gjorde fælt inntrykk på sivilbefolkninga.

I første halvdel av 90-årene gikk jeg og trente på et fysikalsk institutt- og treningsstudio. Der var det flere av de som trente som var omtrent like gammel som århundret. En av dem virket veldig reservert, men det var jo en forklaring på det – han hørte dårlig og holdt seg mest for seg selv. Vi kom tilfeldigvis i snakk en gang og han spurte hvor jeg kom i fra. Jeg sa at jeg kom fra Finnmark. Han opplyste da at han hadde vært i Kirkenes under krigen. Jeg dro da slutningen at han kanskje var lærer den gangen, og spurte om han hadde reist oppover med DS “Skjærstad” og fikk bekreftet det. Første puljen ble sendt med dette hurtigruteskipet som ble rekvirert til formålet. Jeg spurte hvor han kom fra, da svarte han ganske krast; “Jeg kommer fra Quislingbygda Fyresdal.” Jeg dro nordover i et par måneder den sommeren og når jeg kom tilbake så jeg ham ikke mer.

Annonse

Nye bilder