Flyvraket ved Falkefjellet

Messerschmitt Bf 110. Kilde: Bundesarchiv, Bild 101I-649-5370-41, fotograf Hausmann.

I Finnmarken lørdag 23. november kunne en i en artikkel av Otto H. Næsgård Andersen lese om et tysk flyhavari ved Falkefjellet . På et tokt 4. mai 1943 kom flyet inn i snøbyger, i den dårlige sikten kom flygeren for nær bakken og flyet, en tomotors Messerschmitt Bf 110, fikk en ufrivillig buklanding.Besetningen på to overlevde den røffe landingen og ble reddet ned fra fjellet. Flyet lå for langt fra vei til å kunne berges, og ble senere på sommeren sprengt av tyskerne.

For rundt 20 år siden fikk jeg tips om flyvraket som skulle ligge på Kompassmyra, helt opp mot Midthaugen (vest for Falkfjellet). Nøyaktig posisjon hadde jeg ikke, men vi var tre stykker som la ut på tur for å finne vraket. Turen gikk opp Tomaselvdalen og opp til 345-hytta. Derfra la vi kursen i retning Midthaugen. De første vrakdelene vi kom over var de to propellene til flyet, en dropptank og deler til radiatorene. Vi regnet med at resten av vraket skulle være i nærheten, men så enkelt var det ikke. Etter mye leting i området rundt propellene bestemte vi oss for å fortsette videre mot Midthaugen. Til tross for mye speiding i alle retninger var det ikke tegn til vrakdeler. Til slutt bestemte vi oss for å avslutte letingen, og gå tilbake til 345-hytta. På tilbaketuren gikk vi rett på restene etter flyet. Det viste seg, som det står i artikkelen, at vraket ligger 2,5 – 3 km vest, sør-vest for propellene. Dette betyr at flyet kom fra øst mot vest når det buklandet.

Av flyet er det ikke mye igjen, noe som gjorde det vanskelig å oppdage det i terrenget. Bildene viser hva som var igjen av flyet for 20 år siden. Det er mulig at flere deler har blitt fjernet etter dette.

Dropptank.

En av propellene. Det ser ut til at propellene har vært i gang når flyet tok bakken.

På propellbladet er det av en eller annen grunn merket av streker og tall.

Den andre propellen har samme skader som den første.

Deler fra flyets radiatorer.

Dette er stort sett det som er igjen av flyet, den største og tyngste delen.

En av motorene.

Vist 1225 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Takk til John Terje for fine bilder, det er ikke mange som har fotografert dette, tror jeg.

Selv var jeg tom for film da jeg gikk omtrent rett på flyrestene, men jeg har til gjengjeld plottet stedet så nøyaktig som mulig inn på et gammel, slitent kartblad, SKIPSKJØLEN 2435 IV:

Det var i 1995, på dag 4 av en fottur fra Hamningberg-Sandfjord til Vadsø, der kursen var satt for Frøkendalen, at vraket åpenbarte seg på sletta, så og si rett for øynene mine.

På kartutsnitt 1 ovenfor har jeg krysset av med M for mobildekning mellom Kjøltindan høyde 599 og 610, og lenger sør L for leirplassen til overnatting fra dag 3 til dag 4.
På kartutsnitt 2 er traséen videre sørover avmerket, og F for fly, samt et kryss, er plassert innenfor en sirkel (se pila) som er det nærmeste man kommer en nøyaktig posisjonering uten GPS.

Stedet ligger 18 km rett nord for Basis A, for øvrig, og burde kunne være mål for en forholdsvis sprek dagstur.

Tror jeg fant det på flyfoto…

Arnfinn! Da må du røpe for meg i all hemmelighet her hvilken elektrisk flyfotografi tjeneste du benytter… eller sitter du tilfeldigvis med et faktisk flyfoto i hånden? ;-)

Siden som jeg linker til her er sikkert kjent blant entusiastene, men kanskje ikke blant alle oss glade amatører. Blir det dårlig vær utover vinteren går det fort noen timer når en ser på bilder og leser tekst i denne oversikten. Havariet på Falkefjellet er også vist i tabellen. Jeg har ikke greid å få lest innlegget i Finnmarken, så noe av det som refereres over kan jo være kjent stoff for dere som bor i fylket.
Ser at det også er referert til eiendomsforholdene rundt slike flyvrak og fant at jeg sikkert har forbrutt meg mot dem flere ganger og er kanskje ikke alene om det?

Offentlig karttjeneste med dårlig oppløsning Bjørn Øistein, men jeg fant to prikker, den ene litt større enn den andre omtrent der Aage har markert sin F. Behøver selvsagt ikke å være riktig, oppløsningen er som sagt dårlig.

Fant kartet mitt der posisjonene for vrakdelene er tegnet inn. Det er 1,6 km mellom propellene og selve vraket.

He, he, da var min krysspeiling med et lite lommekompass og knapt korrekt misvisning ikke særlig nøyaktig, for å si det slik. Men nå vet jo alle potensielle turgåere beskjed, i hvert fall!

Finner to plasser der det er mange hvite/grå prikker i flyfotoet som stemmer sånn høvelig med avmerket funnsted. Området virker å være sparsomt vegetert og da gror jo ikke vrakdelene ned.

Det kunne vært artig å visst hva disse inskripsjonene på propellen egentlig dokumenterte?…

Har nettopp vært en tur her og hvis det er noen som kan svare på spørsmålet over, så er det vel kanskje folkene i Berlin. Et flott museum med en DC-3 på taket og mengder med historiske detaljer i flere etasjer. Får jeg svar så kommer det en kopi også hit!

Arnfinn er ovenfor inne på et av de aller viktigste poengene: " – da gror jo ikke vrakdelene ned".

Derfor er det så tragisk et store, nesten intakte flydeler som motoren i Sandfjorddalen, ikke fikk ligge i fred som et evigvarende, godt synlig monument over menneskenes dårskap – samt over deres oppfinnsomhet og tekniske ferdigheter.

@Jan-Erik Gaup og John Terje Berg, jeg har fått forslag til svar på spørsmålet til Jan-Erik Gaup fra flyhistoriker i Forsvarets Flysamling Sør – Bjørn Olsen. Han skriver slik til meg:
Hei.
Takk for mail.
Jeg har en teori om hva dette kan være, men sjekker videre. Merkene vil selvsagt ha vært dekket av maling den gang flyet var i tjeneste, så det er ikke noe dagligdags syn. Høyst sannsynlig forsvant de bak maling allerede da propellen ble produsert.
Kan du huske om strekene og tallene var risset/preget inn i propellbladet?
Mvh
Bjørn Olsen

Artig teori – det hadde jeg ikke tenkt meg muligheten av – altså kan noen huske om disse merkene var risset inn i propellbladet?

Jeg kan ikke huske om de var risset inn eller skrevet på propellbladet. Ut fra bildet ser det ut som det siste. Det første bildet av propellen viser at innskripsjonene er på alle tre propellbladene (propellen som ligger flatt på bakken). Har alltid lurt på hva hensikten var, så det har vært moro å endelig fått svar på dette.

Jeg har stor sans for Bjørn Olsens foreløpige forklaring, at dette er en “arbeidstegning” fra produksjonsprosessen, dvs. før malingen kom på. I så fall kan det være noe så enkelt som oppmerking for kontrollmåling av bladprofilen i forskjellig avstand ut fra propellsenter?

Mens vi venter på svar fra involverte personer, så kan Astrid og jeg ta dere med tilbake til Johannisthal Flugplatz i Ahrensfeld ved Berlin. Her testet sikkert Luftwaffe også vår propell i sin vertikale vindtunell i perioden 1933 – 36. Ta dere en tur til Adlershof hvis dere drar til Berlin!

foto:astridw

Det er nok streker/markeringer for kontrollmålinger under produksjon av propellbladene. Dette er jo gjort uten dagens data assisterte produksjons muligheter. Kontroll av diameter, profil og pitch… tipper det er gjort for hånd med blyant. Ordentlig blyant merker varer lenge.

Hei. Flott artikkel og flotte bilder :)

Annonse

Nye bilder