Hvor ble det av alt tyskerne etterlot seg?

I disse dager hører og leser vi om funn på havbunnen, sprengstoff som de allierte og det norske forsvaret dumpet etter krigen.
Selv husker jeg fortellinger om billass med granater som ble dumpet i Vardø havn, og som senere måtte hentes opp av minekommandoen.
Leste en rapport fra 90 tallet som omhandlet forurensing etter slik dumping, hvis jeg ikke husker feil, i munningen av Neiden elva.
I Sør-Varanger var det vel store lagre som var ment for tyskernes Nordfront, men hvor ble det av svineriet?
Noen som vet?

Vist 1731 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Ikkje akkurat våpen/tungskrot – men litt ettenlatenskaper desse plakatane og… Tok vare på dei etter oppussing av eit gamalt hus (brukt som isolasjon i golv)

Ja, det kan du godt spørre om, Bengt! Litt vart teke vare på, men du verda kor mykje som vart planmessig øydelagt. Det har undre meg storlig i ettertid.. Kva var det som gjekk av oss? Det vart liksom patriotisk å øydeleggje etter tyskarane, som om ein då gjorde opp for manglande patriotisme under krigen? Litt av uniformane og kleda såg eg var i bruk hos tenåringane, men ikkje mykje. Mykje av våpna vart samla i hop og sendt med Lerken til Vadsø då brannkorpset var på retur frå Varangerbotn. Her skulle dei få ein varm velkomst. Mykje sprengde vi bort av ting som ikkje interesert oss. Det var dynamitt nok til det. Gutungane og dei halvvaksne kasta alt av handgranatar som sport, så dei forsvant fort. Men så vart det nedsett ein komando med armbind som skulle vere politioppsyn. Desse kontrollerte og bygningsmaterialene og fordelinga her. Det var strengt forbode å hente brakkelemmar for dei private. Kor alle brakkene vart av, veit eg ikkje. Dei nevenytige visste nok å hente det dei hadde bruk for. Smedene henta prima står for bearbeiding, og Kibergkveilaren vart bygd av prima rustfritt stål heilt opp i 60-åra. Eg bodde ikkje i ytterkiberg på denne tida, så eg fekk ikkje sett så mykje, men plutseleg var alle brakkene på fotballbanen borte. Og sidan snakka vi ikkje meir om det. Vi hadde lite å hjelpe oss med for å hente heim frå lagra på Kibergneset og i Svartnes. Vi tok berre det vi kunne bære sjølv. Frå eit lager på Svartnes fann eg ein splitter ny tysk armesekk, med kalveskinnslukning. Den brukte eg i mange år. Men eg såg ikkje andre med denne sekken som det var flust av. Maten vart oppbrukt i laupet av 1944-45. Knekkebrødlagra var enorme. Men tyskarane hadde sjølv og øydelagt mykje. Det gjekk rykter om at på Bardufoss hadde dei sogar gjort kål på heile bilparken, grove ner alt nytt materiell som jeepar og motorsyklar osb. Seinare høyrde eg rykte om at amerikanarane hadde oppmoda til å fjerne alt tysk materiell. Storkanonane på Kibergneset var skoren ned av Sundkvist sine spesialbrennarar, og frakta innover til Kirkenes. Dette var så seint som i 50-åra. Men og andre hade vett på det som kunne brukast. Det kom ofte fraktbåtar som henta alt av metall, og særleg hugsar eg då gutungane fekk ordre om å samle alt av messingpatronar frå Nesset. Dei køyrde i dagevis med lastebil alt av messingpatronar og lasta båtene fulle. Det var nok dei som såg seg nytte i mykje av det som låg att. Kjølelagra på Vardø vart sprengd då tyskarane for, men sjarkane fant metodar til å hente opp både kol og alt kjøtet frå hamna. Han sonen til skipparen på Einar 11 lever vel enno og veit mykje om alt dette. Eg kjem ikkje ihug namnet.

Meget interessant Oddvar.

Der er klart at det var i “den nye okkupasjonsmakten, engelsmennene” sin interesse å kvitte seg med det tyske materiellet, slik at når det ble behov for den norske staten å bygge opp forsvaret, ville dette bli kjøpt fra Britene.

Se denne linken:

http://www.astrup.krigshistorie.net/kapitulasjon.htm

spesielt dette kapitelet:

Det tyske krigsmateriell i Norge

“Britene satte i gang en systematisk ødeleggelse av alle tyske etterlatenskaper som de ikke tok med til
England. De store bilparkene, også privatbiler som tyskerne hadde rekvirert, ble valset flat av tanks og kjørt på
dynga. Det kom til voldsomme protester både fra sivilt og politisk hold. Britenes handlingsmåte var flere
ganger oppe i Regjeringen med krav om at Norge måtte få beholde det materiell vi hadde bruk for. De allierte
var i ord meget velvillige, men det hele viste seg å være en stor bløff.”

“Det hører med til historien at britene var tidlig ute med å tilbyr Norge kjøp av det samme krigsutstyr til en
skammelig høy pris.”

Dette har jo også nylig vært i media, bla fra Trondheimsfjorden.

Det samme skjedde i Mandal, hvor store mengder materiell ble dumpet utenfor Ryvingen fyr, og på Kjevik flyplass hvor et stort antall fly ble gravd ned og ødelagt.

Heldigvis blir alltid litt tatt vare på.

Kan ikke bidra med så mye, men jeg vet at det ble holdt auksjoner på tyske kjøretøy i indre Troms etter krigen. Noe har derfor kommet til sivil anvendelse. Grunnen til at jeg vet dette er at Edvard Dahl fra Vadsø var på Bardufoss (tror jeg det var) og kjøpte noe. Han kom tilbake med en såkalt stolpehenger. Dette er en spesialhenger for å transportere stolper for telegraf- og kraftlinjer med lastebil. Jeg mener at han også kjøpte en lastebil. Jeg har for øvrig denne stolpehengeren i mitt eie.
I de første to tiårene etter krigen var det vanlig blant bønder å bygge traktorhengere av gamle lastebiler når bilen var utrangert. I et tilfelle i Tana har jeg også sett at slik egenbygd traktortilhenger var laget av et gammelt tysk militærlastebilslep. Oppfinnsomheten og mangel på penger har tydeligvis gjort at man klarte å utnytte noe av krigens etterlatenskaper på en god måte.

Far min dura rundt med en Dodge, 1939 modell, som var et krigsbytte, ambulanse i utgangspunktet, konvertert til dyretransport. Den hadde han til 1962. Da var det i ferd med å råtne på rot. Ramma var i tre ikledd plater. Husker godt vi tok å løfte side døra av når vi skulle inn i bilen. Taket i lasterommet var perforert av hornene til storfeet har kjørte til slakt. Mellom lasterommet og føresete var et skyve vindu som sosiale dyr hadde en tendens til å skyve inn, med en sleik i bakhode på den som kjørte.
Deponi, Lyngenfjorden er en av de største dumpingplassene i Norge, her ble all materiell tyskerne kunne ta med seg fra østfronten oppstalla. Der ble det meste dumpa av engelskmennene. Ufattelige mengder.

Morsom historie om Dodgen Trond! Nå er jo Dodge amerikansk og således trolig ikke det vi vanligvis definerer som krigsbytte, medmindre dette var en bil som tyskerne hadde beslaglagt under krigen. Det var nok vanlig at også slike beslaglagte biler var totalt umulig eller uegnet til å levere tilbake.

Den kom fra Dunkirke. Sto på innsiden av døra. I tillegg hadde den tysk uorginal forgasser fra Daimler, man brukte det man hadde. Jeg kjøpe en DKW motorsykkel på Zundapp ramme. 1200ccm kardang drevet, liggende sylindra, aldri kald på fotan, med revers og 3 gir frem. Girspaka på høyre side på tanken. 1938 modell. Grønn/ grå. Det meste var orginalt. Litt sandblåsing, primer og blank parafin, pluss masse tålmodighet, starta på første kickstarten. Ikke en skrue til overs, stolt —bare forbokstaven.
Den sto på en låve på Gran, Hadeland, Grini gård. Brukte 4 år på å få den til, dekk fra Fulda. Byttehandel på Ekebergsletta. Alle kablan fra Tempo/Øgland. Joda det var gøy. Rene terapien i en travel hverdag. Den sykkelen lever ennå på Østlandet.

Herlig! Så da var Dodgen kanskje fra da engelskmennene ble jaga på sjøen i første fase?

Joda e fant den med to stivpynta gutta foran en 17 mai i 1958. Her ser dokker klenodiet som politi Bernhoff Andreassen la ned forbud å kjøre nedoverbakkan. Kun bortover. Dem var grei i de dagan. Dere ser de nye blinkelysan som fattern fikk på plass, før det brukte han øyan. Festlig tid. Hadde en onkel som hadde bygdekinoen i Tana kjørte omkring med kinoen, hadde aldri tatt førekort. Dem var romslig da. Brodern og meg.

Denne ble kjøpt på loppemarked o Warsjawa i Polen, har noen sett den før?

I mai var jeg på besök hos en person på Hamaröy, like ved Skutvik. Vi kom til å snakke om denne typen dumping og han fortalte da at britene dumpet store mengder biler, maskiner, motorsykler og våpen. Bygdefolket var fortvilte og rasende over slösingen. Jeg er litt usikker på om han pekte på Sagfjorden eller rett ut på Vestfjorden.

Annonse

Nye bilder