Formålet med besøket var å få sett den nye utstillingen om norsk deltagelse i internasjonale operasjoner. Det er noen år siden sist jeg var på Forsvarsmuseet så det ble til at jeg kikket innom også andre deler av museet. Jeg fant flere gjenstander som jeg kunne relatere til WW II og Finnmark, enda jeg ikke gikk særlig nøye igjennom etterretningsdelen. Der var det mye fra fylket i nord, men tiden strakk ikke til denne gang.
For å friste besøkende til å ta en tur innom Forsvarsmuseet legger jeg ut noen bilder – det er nok andre som er bedre kvalifisert enn meg til å gi detaljerte kommentarer til bildene, men slik blir det altså fremstiilt i hovedstaden,

Foto:astridw

Hei alle sammen. Jobber med et omfattende researcharbeid for et fiksjonsprosjekt om partisanerne i Finnmark under andre verdenskrig. Det jeg lurer på er om det finnes noen her som kjenner de som reiste, eller familiene til de som reiste, til sovjet og fikk militærutdannelse. De fleste som var der selv er det sikkert ikke så mange igjen av, men om det er noen som vet om noen så hadde det vært supert å få kontakt med de.
Vi har lyst å ta en turnè nordover førstkommende sommer for å intervjue alle som har relevans for prosjektet og få dokumentert det, før det er for sent.
Er også interessert i gode historier fra okkupasjonstiden og hvordan det var å leve i den tiden generelt.

Er et vanvittig interessant tema, liker FuH, mye god lesing.
Setter utrolig pris på om noen kan hjelpe oss!

Anders Pedersen
Nineofive

Eg har fått trøbbel med debattforumet Den evige debatten, og må derfor , i påvente av ein ordning, få svare vår alles bekjente, anonymus JanHansen: Han spør om korleis eg vil forklare korleis selr-seløya vert til sallarøya. Eg skal gjere det så kort som mogleg: Gammalnorsk var øynamnet sildarøy, meir dialektisk selarøy. At ein kartskrivar meiner seg å ha høyrd sallarøy er berre ein skrivefeil eller høyrefeil. Over lang tid får vi ofte slike reggressive allimilasjonar, men vi kan og få vokalutjamning. I Møre og Romsdal seier dei ikkje berre å leså, men hamnar til slutt på å låsså. Vokalane kan drege dein eine med seg. Det nemnde ordet består av to ord: førstelekken sel+ komposisjonsfuga -ar + sistelekken -øy. -ar er det gammalnorske genitivsmerke. I dag kunne vi seie selsøya. Det gammalnorske Kinnarodden har same komposisjonen, og her kunne vi i dag seie kinnsodden. Verre var det ikkje!

I papiravisa ble vi nylig presentert for Rune Rautio.

Faksimiler fra Finnmarken av 4.4.2012.

Rune har lenge vært en viktig og velsett bidragsyter på Origo, og er kjent for leserne av Finnmark under Hakekorset som en dyktig og kunnskapsrik skribent.

Det er å håpe at Finnmarken vil ta inn mange flere av Runes bilder etter hvert. Enda en god grunn til å abonnere på, og lese papiravisa!

Denne boka ligger nå åpent på hjemmesidene til Nasjonalbiblioteket. Hvis dere blar dere fram til side 128 og 129 kan dere lese om kampene på Sørøya samt Hopseidettragedien. Det er ikke så mye fra Øst-Finnmark, men Sørøya og Hopseidet hører jo med til Finnmark. Lenken er her: Sørøya.

Jeg vet ikke om medlemmene har lest denne interessante og oversiktlige artikkelen av Tønne Huitfeldt. Jeg forsøkte å lime inn lenken, men fikk den ikke til å virke. Adressen er her, og det går an å kopiere den og lime adressen i adressefeltet øverst oppe på siden til nettleseren: http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=web&cd=1&ved=0CCUQFjAA&url=http%3A%2F%2Fbrage.bibsys.no%2Ffhs%2Fbitstream%2FURN%3ANBN%3Ano-bibsys_brage_20742%2F1%2FINF0397.pdf&ei=k7liT-77JMWm4gSJvpGwCA&usg=AFQjCNGarnftaQfbU_unGhDJ43qyukVMuA&sig2=oVcK-zG7m7ax88VEgWAa_g

Jeg gjør et nytt forsøk på å legge inn lenken. Det er mulig den kan virke hos noen: Partisanene

Nrk s mann Morten Jentoft har sluppet ny bok om den spennende krigshistorien fra ØstFinnmark, under såvel hakekorset som hammer og sigden. Her er forhåndsomtalen

I tråden “Minner fra luftkrigen i Øst-Finnmark” har Rune R postet et par bilder fra vraket av en Messerschmitt Bf 110 G-2 som ligger i nærheten av Skallelv. I begynnelsen av september var det noen dager med fantastisk vær, og en av disse dagene bestemte jeg med for å prøve å finne stedet der denne jageren hadde styrtet.

Oddvar Støme er øyenvitne fra WW2, og har tilgodesett oss med interessante skildringer på Origo. Han har sett flere flyangrep, og han har meget god greie på partisanhistorien.

Jeg har limt inn noen smakebiter her, i form av utdrag fra en nabotråd på Finnmark under Hakekorset; Minner fra luftkrigen i Øst-Finnmark, der Oddvar og et par andre er sitert og lett redigert.

Jeg håper at Oddvar fortsetter med å fortelle (og selvsagt også at andre bidrar med sitt).
Og det kan for eksempel gjerne skje her på tråden, nedenfor utdraget.

Utdrag følger:

Oddvar Støme 05.03.2011:
Ein dag kjem nok ein filmskapar til å lage ein film om partisansoga. I mellomtida får vi alle, etter beste evne, lese og skrive så mykje som vi er i stand til omkring emnet. Ei hollandsk jenta, student ved Groeningen universitet, skreiv for mange år sidan hovudoppgåve si om Partisanar i Finnmark. Ho konkluderte på denne måten: Det er skrive mange bøker om dette emnet, men etter mi meining skulle det ha vore skrive mykje meir. Den same tanken har eg tenkt sjølv mange gonger. Om nokon ynskjer det, så kunne vi ha laga ein ny tråd her. Før eg seier noko meir, så vil eg innprente at det var Hans Kristian Eriksen frå Kiberg som var opphavet til Partisanhistoria. Med bøkene Partisaner i Finnmark 1969 og Partisanenes død 1972, og seinare den forkorta utgåve Partisaner i nord 1979 er grunnlaget lagt for heile partisanlitteraturen. Den første som snertar innom emnet er forfattaren Terje Nilsen frå Kiberg. Men dette er meir fragmentarisk og innbakt som episode i ein roman, Nord i havet 1953. Forfattarane Tor og Laila Thorsen har og ein del av emnet med i ein roman: Ytterbergfolket. Thor Thorsen er barnefødd i Kiberg. Men utruleg nok, i eit elevforedrag på Trondarnes folkehøgskule i 1949, der eg og Hans Kristian var elevar på litteraturlinja, valde eg sjølv partisanhistoria som mitt bidrag. Den gongen var soga heilt ukjent i Nordnoreg utanom Kiberg. Men vi var elevar frå heile landsdelen og litt utanom og, så mine medelevar frå den gongen kom nok til å hugse nokså mykje frå denne spennande historia.

Oddvar Støme 06.03.2011:
Så til det som var emnet her: Alfhild (Alfhild Bruvoll, red.anm.) og den rolla ho spela. Når alt er uttømt på norsk grunn, så må ein gå til arkiva, både dei russiske og dei tyske.Eg tru ikkje det er så mange att av kjenningane hennar. Det som er symtomatisk i denne soga, er den rolla som kvinnene spela. I Berlevåg sat Dagny Loe og søstera, Nelly Mørkved, Jørgunn Sivertsen og svigerinna Ruth Sivertsen. Om nokon av dei enno lever, trur eg ikkje. Men dei visste om kvarandre frå fengslet i Tyskland. Dattera til Dagny har nok fått høyre om det dei snakka om i fengslet. Men eg trur ikkje her er fleire steinar å snu lenger. Det som for meg har vore mest interessant i ettertid, er dei analysane som Hans Kristian gjorde alt den gongen, kva som var meininga med alt dette hemmelege arbeidet, korleis dei ‘store’ hadde tenkt seg utviklinga her, kva som vart gjort og kva som ikkje vart gjort av dei som stod bakom og planla alt. Berre for å take det første først: Kvifor vart ei lita kampgruppe sendt til fiendejord (Langbunes og Komagdalen) sist i august 1941 berre to månader etter det tyske åtaket på Sovjet? Medan dei russiske styrkane vart knust i hundretusentals i Sovjet og Stalin var på nippen til å evakuere bak Ural? Partisanane fortalde si soga då dei kom heim, men ingen ville tru på dei, for det heile var for fantastisk! Gjekk det føre seg eit stormaktsspel like framføre nasen på finnmarkingane?

Harald Kyrre Wahl 06.03.2011:
Ruth lever ennå. Hun bor i Båtsfjord.
Angående Bruvoll, så skal det være skrevet en dagbok av Alfhild. Hva som skjedde med den er uvisst, men bruddstykker av hva som ble skrevet i den eksisterer fortsatt.

Oddvar Støme 31.03 2011:
Eg har mange konkrete minner frå åtaka på Vardø under krigen. Slik eg minnest det, var dei første åtaka på festninga tyske bombefly. Eg minnest berre at det vart mykje ståk og flytting frå Vardø i den tida, så det må ha vore mange åtak. Hågensenfolka (Villy, Darre og Astor sine ) flytte heilt inn til Lambones og slo seg ned i det gamle Hækkilæhuset der, det som seinare vart skoten i brann etter partisankampane i -41. Mange vardøfamiliar kom og flyttande til Kiberg. Så skifte polane etter 22.juni 41, og russarane tok til å bombe større og hardare etter som tida leid. Vi gutungar snappa opp utruleg mykje frå dei vaksne, og tidleg fekk vi vite at og engelskmennene bomba Vardø frå hangarskip. Kor mykje veit vi om dette? Alt tidleg tok russarane til å bombe med brannpiler og. 23. mars 1942 stod eldlogen over heile Domen, og dagen etter fekk vi vite at sjukhuset var borte. Den 25. juni 1942 var det og åtak med brannpiler. Og ei av dei tok livet av min far på Russemarja sin kafe, der kibergfolk hadde søkt ly. Seinare drog fleire og fleire bort frå byen, og eg høyrde like før storbombinga at det berre var 16 personar att. Den dagen den 23. august 1944, sat eg i “orkesterplass” under Floget i Grundnesbukta og kunne følgje med i det som hendte. Flysvermen mot Vadsø var så stor så eg talde 139 fly i lufta. Då neste raid kom mot Vardø var flysvermen så tett at dei tok til å fyre laus med storkanonane på Kibergneset. Dette hadde eg aldri sett eller opplevd før. Eg trudde aldri det var levande liv att i Vardø etter dette. Men på grunn av fråflyttinga var det ikkje mange liv som gjekk tapt den dagen. Så kjem spørsmålet mitt til slutt: Er det nokon av dykk som har funne svaret på kvifor russarane bomba Vadsø og Vardø slik sønder og saman nyss før krigen var over. Kirkenes vart spart, for der var det ikkje mykje att lenger. Eg har tenkt mykje på det samanfallet med åtaket mot nord som russarane starta just i desse dagar. Eg vil ha det til at storlaupet mot nord starta om lag 26. august frå dei russiske linjene. Og 25. oktober inntok dei Kirkenes. Er det nokon som har detaljar her?

Nording 19.10.2011:
Er ikke historiker og har såvidt snappet opp mulig dekkhistorie ifbm det som skjedde på Langbunes 20 oktober 1941. Tre partisaner skal der ha falt i kamp med tyskerne, herunder felles krigshelt Håkon Øyen. Nevnes siden imorra ca kl 13-14 forberedes 70 års markering med bauta m.v på Langbunes (bekosta av ‘Skjold’ i Murmansk). Norske myndigheter har ikke motsatt seg dette. Men fakta er ikke klarlagt?

Oddvar Støme 19.10.2011:
Til Nording: Mandag skal Lambonesslaget 20. oktober 1941 markerast med bautareising på slagstaden, av russiske Skjold. Håkon Øyen falt i Komagværdalen (Girojänkä) den 7. oktober. Gunnar Berg frå Vardø og to russiske soldatar falt i Lambones, herunder sjefen for avdelinga! Er du interessert så kan eg fortelje deg nærare om dette, stoff som enno ikkje har kome fram i bøkene! Ventar enno på svar på mine spørsmål ovanføre!
Oddvar Støme 20.10.2011:
Krigssoga til kibergpartisanane må no snart verte skulekunnskap for all finnmarksungdom . Dette kapittelet frå siste krigen er truleg det djervaste vi har i krigssoga frå 2. verdskrigen. I morgon reisast den 3. bautaen i kibergområdet over denne krigsinnsatsen, i Lambunes i Vardø herad. Kibergspartisanane var med frå Pasvik og langs heile kysten ned til Arnøy i Troms. Eg er veldig stolt og kry over den innsatsen dei stod for. Så kan de opne ein ny streng kor de vil for meg, og eg skal vere med med bidrag. Men er det ikkje nokon her som har tenkt over det merkelege i at Vardø og Vadsø vart knust av flybombing så seint som 23.august 1944? På det tidspunktet var russarane i full fart opp mot Kirkenes og Tana bru! Den 16. oktober gjekk siste storkonvoien ut frå Kirkenes. Og frå høgdedraga ovafor Kramvik kunne eg og Arnold Øyen bivåne det eine flyangrepet etter det andre heilt til konvoien kom ut av syne bakom Kibergsnesset.
(Utdrag fra Minner fra luftkrigen i Øst-Finnmark slutt)

Fra tid til annen er det sånn her i livet at man innser at det er visse ting det er best at man ikke vet.
Det som foregikk bak Jernteppet under NATO-øvelsen Able Archer er blant de tingene man i ettertid er glad for at man ble holdt lykkelig uvitende om mens det pågikk:
Det som i utgangspunktet var ment som en kommandopostøvelse som fant sted i NATO’s hovedkvarter ble – siden den foregikk i en periode hvor spenningen mellom supermaktene var svært høy – fra sovjetisk side oppfattet som en forbederedelse til et førsteslag mot Sovjetunionen med atomvåpen.

Det utenrikspolitiske bakteppet var slik: I året 1983 fant det sted flere episoder som bidro til å skru opp spenningen mellom supermaktene: den amerikanske invasjonen av Grenada – som skapte diplomatiske forviklinger mellom Storbritannia og USA, president Ronald Reagans famøse tale hvor han beskrev Sovjet som “Det ondes imperium”, nedskytingen av det koreanske passasjerflyet KAL-007 over Sakhalin – som fra amerikansk side ble betraktet som en unødvendig krigshandling, de amerikanske sikkerhetstiltakene i forbindelse med bombingen av en amerikansk militærbase i Libanon hvor 250 amerikanske og 49 franske soldater ble drept, og sist men ikke minst: NATO’s dobbeltvedtak som medførte utplassering av Pershing II-missiler i Europa, som russerne grunnet sin design rettet mot å slå ut underjordiske rakettsiloer og kommandobunkere oppfattet som et aktuelt førsteslagsvåpen.

Alt dette til sammen gjorde at russerne under øvelse Able Archer – som de mistenkte for å være dekke for et kjernefysisk førsteslag mot Sovjetunionen – iverksatte sin operasjon RYAN samtidig som de begynte å sette sine styrker på krigsfot: konvensjonelle bakkestyrker ble utplassert langs grensen mot Vest-Tyskland, den strategiske ubåtflåten ble sendt ut fra basene sine på Kolahalvøya for å være i beredskap under pol-isen, de strategiske rakettstyrkene ble satt i alarmberedskap, og bak murene i Kreml satt den døende president Jurij Andropov sammen med forsvarsministeren og hærsjefen sin bokstavelig talt med fingeren på knappen.

Dokumentaren er ca. 80 minutter lang, og inneholder et intervju med storspionen Oleg Gordievskij, som senere var med på å felle Arne Treholt.

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 8

Relativt kjente er de to episodene der russerne skjøt ned koreanske passasjerfly som krenket sovjetisk luftrom i 1978 og 1983.
Mindre kjent i Vesten er den episoden som fant sted i 1975 der den sovjetiske fregatten Storozhevoj gjorde mytteri og forsøkte å stikke til Leningrad for å gjøre en" “Potemkin II” , og som senere skulle danne inspirasjon for Tom Clancys kaldkrigsthriller
“Jakten på Rød Oktober”.

Her er en 45 minutter lang dokumentar delt i tre deler som skildrer hendelsen.
Den svenske militære e-tjenesten og militærmakten visste godt hva som foregikk, men unnlot å bringe nyheten videre til sine vestlige venner, muligens for at de ikke ville avsløre egen etterretningskapasitet. Slik sett har episoden visse likheter med KAL-902-episoden.

Enjoy:
Her
her og
her

For de som liker kaldkrigshistorie har jeg funnet en liten godbit her: Filmsnutten viser en vellykket test og detonasjon av en torpedo med atomstridshode:

http://www.youtube.com/watch?v=M7aaQb2HpWE&NR=1

Ut fra konteksten vil jeg tippe at opptaket er gjort på slutten av 50-eller begynnelsen av 60-tallet. Fortellerstemmen åpner med en skildring av det åpne og mektige landskapet på sørsiden av Novaja Zemlja, der testområde A befant seg under den kalde krigen. Deretter følger vi torpedoen og stridshodet fra den skrus sammen til den transporteres til ut testområdet.
Før selve testen heises den ned i havet i vertikal posisjon ca. 200 meter fra målskipet. Etter detonasjonen kan vi se vrakrester fra det istykkersprengte målskipet regne ned i havet.

Filmen bærer preg av å være en propagandafilm på bestilling av eliten, og det spesielle med filmsnutten er at den skildrer hele testen fra begynnelse til slutt, ikke bare selve detonasjonen, noe som ikke er en selvfølge blant de filmklippene man finner på youtube:)