Forum: Åpent forum

Den lange veien hjem. Tyskernes rasering av Finnmark

Filmfotografen Sigurd Agnell fulgte gjenreisningsprogrammet i Finnmark etter krigen på nært hold, og denne filmen fra 1947 er satt sammen av hans reportasjer til Filmavisa. Da folk som hadde flyktet fra Finnmark, kom tilbake etter krigen, var synet som møtte dem ubeskrivelig: hele byer i ruiner, nakne tomter som gapende sår i landskapet, svarte brannruiner og døde husdyr. Hundrevis av broer var blitt sprengt, tusenvis av veier ødelagt og mer enn ti tusen hus brent ned til grunnen av tyskerne. over førti tusen mennesker var blitt hjemløse, og i den første tida måtte alle greie seg i provisoriske hytter og telt. Den nordnorske befolkningen var svært hardt rammet, og filmen retter en innstendig oppfordring til det norske folk om å hjelpe finnmarkingene i den store gjenoppbygningen.
Du kan se filmen ved å la den elektroniske pekefingeren din trykke her
Siden må du bla litt nedover, men det er mye fabelaktig stoff for oss med krigshistorie som interessefelt!

Film fra under og etter 2. verdenskrig

Er det noen som vet om filmer fra under og etter 2. verdenskrig er tilgjengelig for folk flest? Under Snøballkrigen episode 4 (tror jeg) ble det vist filmkutt fra hvordan Vardø så ut etter bombing og brann. Skulle gjerne studert slike kutt nærmere. Heidi

BILDER TATT AV TYSKE SOLDATER UNDER KRIGEN

Jeg tror følgende nettsted også har interesse for medlemmene i sonen:

Bilder tatt av tyske soldater under krigen.

Ved å bruke søkemotoren (Søk) vil man finne bilder fra bl.a. Vadsø, Vardø, Skogfoss, Kirkenes, Varangerfjorden m.m. Ellers finner man bilder fra hele landet samt endel fargebilder.

Vardø i krig

I disse førjulstider poster jeg et vinterbilde fra Vardø våren 1941:

To SS-soldater i Strandgata. Sett fra sør. Soldatene tilhører trolig SS-IR 7 og var innkvartert i bygningen tilh. Fiskerioppsynet (t.v.). I bakgrunnen Kanstads jernvareforretning i Strandgata 21 og Tusenhjemmet i Strandgata 23. T.h. ser vi bl.a. Vardø Koop i Strandgata 20.

Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark

Da var foreningen en realitet.
Dere finner mer informasjon om foreningen og arbeidet på bloggen

Dokumentere, bevare og formidle er foreningens hovedområder. Vil du bli med å bidra finner du mer informasjon på bloggen om å bli medlem og til å støtte arbeidet gjennom grasrotandelen

En kan lett gå seg vill i to slags Korea

En av de russiske hjernene intervjues og gir sitt syn – kjølig og analyserende:)

Av Ksenia Fokina.

Nord-og Sør-Kora har forvillet seg på randen av væpnet konflikt. Klarer de å stoppe ved Adgang Forbudt-skiltene? Hvilken posisjon inntar Russland, USA og Kina? Vil vi få se et blodløst fall av Jernteppet i “Tsjukternes land”(russisk urfolk). ? På dette og andre spørsmål besvarer direktør for det russiske vitenskapsakademiets økonomiske institutts koreanske program Georgij Toloraja. Med ham møttes Ksenia.

-Kan konflikten på den koreanske halvøya eskalere til global konflikt mellom supermaktene, til en tredje verdenskrig?

-Konfliktens røtter springer ut av historien. Formelt befinner de to landene i en våpenstillstand. Imens har Nord-Korea advart om at de kan trekke seg fra denne avtalen. Således har vi faktisk allerede en tilstand mellom to krigførende stater. Det fins også et annet aspekt. Det som nå foregår på den koreanske halvøya, er allerede i høyeste grad en territoriell konflikt, som i asiatisk målestokk ikke er så liten. Nordkorea anerkjenner ikke den demarkasjonslinjen som ble utført på en ensidig måte. Linjen ble trukket på land, pg forhandlingene var ikke konklusive om sjøsiden av grensen. Og hvis man skulle forlenget den linjen som er landbasert ut til sjøs tilsvarende, ville den gått ganske mye lenger sør.

-Og hvordan har konflikten endt opp slik?

-Det er spørsmål om hvem som skjøt først. Nordkoreanerne fastholder at “søringene” som gjennførte øvelsen, begynte å skyte i retning av det aktuelle havområdet. Jeg kan ikke utelukke at noen raketter kan ha flydd i retning av det havområdet hvor nordkoreanerne på den annen side har tolket dette som et angrep, og deretter valgte å besvare ilden mot befestede områder. Men vi kjenner bare saken fra den sørkoreanske siden og vet ikke sikkert hva som virkelig har skjedd. Dette minner om episoden med korvetten Tsjeonan, i hvis resultat av dens senkning døde 46 sjøfolk. Fram til nå har vi ikke sikre data om hva som skjedde.

-Hvorfor har Pyongyang ventet så lenge med å gi til kjenne sin versjon, og således ha mistet initiativet i propagandakrigen?

-Nordkoreanerne har ikke samme tilgang til de internasjonale MSM – og PR-tjenestene som vi er vant med . De har ikke den nødvendige operative evnen til å fremsette sin versjon over til den internasjonale pressen. Den koreanske folkerepublikken kunngjorde først fire timer etter at de hadde åpnet ild mot naboen i sør. Men for virkelig å slå fast hvem som skjøt først trengs det satelittdata som nordkoreanerne ikke har. Men sørkoreanerne vil selvfølgelig ikke gi ut data som ikke bekrefter deres egen versjon. Det trengs en kronologisk studie som så langt ikke er utført.
I tillegg kan konfliktens årsaker søkes i hendelser tilbake i 2008, da et nytt konservativt regime kom til makten i sør. De gikk bort fra alle avtaler som var inngått med Pyongyang og begynte å føre en mer aggressiv politikk. Nordkoreas rigide reaksjoner fulgte, først og fremst gjennom demonstrasjon av militær styrke. Deretter forsterket amerikanerne sitt press på dem, som igjen i sin tur forlot sekslandsforhandlingene og begynte å utføre rakettester, deretter atomtester, og til slutt i september forrige år erklærte at de vil starte å anrike uran. I mai kunngjørde de at de vil begynne å studere fusjonsteknologi. Amerikanerne tok dette for en spøk. Men jeg utelukker ikke at dette kan vise seg å bli et problem om en stund.

-Hvem har fordel av en slik eskalering?

-En rekke eksperter antar at årsaken til konflikten ligger i det foregående maktskiftet i nord – ønsket om å forene befolkningen rundt den nye lederen – arvingen. Kim Tchen Yun vil muligens vise tenner for å sette seg i respekt. Således kan en ha en grunn god nok for å styrke den militære trusselen i Pyongyangs hender.

-Hvilke følger kan konflikten få?

-Spenningsøkningen vil uungåelig forverre situasjonen i hele Øst-Asia. Den har allerede ført til motsetninger mellom USA og Kina. Til og med ved utvalget av omstendigheter rundt tapet av fregatten havnet amerikanerne i hissig debatt med kineserne, og begynte med militærøvelser. Opposisjonen i FN’s sikkerhetsråd vokste. Nå vil åpenbart det samme skje igjen. Særlig nå når amerikanerne sender hangarskipet “George Washington” til Gulehavet og derigjennom tvinge kineserne til å støtte Pyongyang mer aktivt.

-Hva vil nordkoreanerne oppnå ved å vise sine atomreaktorer til den amerikanske eksperten Jack Pritchan?

-Generelt sett ler de av amerikanerne, etter å ha vist følgende: rett under nesen til deres finmaskede rekognosering, under hvis hver eneste kvadratcentimeter er overvåket av satelitter døgnkontinuerlig , har de til tross for dette klart å bygge opp et ultramoderne senter for urananriking. Utstyret ble bestilt uten CIA’s godkjenning. Dette er spotten som kommer fram og får den amerikanske etterretningstjenesten til å framstå i et uheldig lys, og i dens følge hele den amerikanske utenrikspolitikken.

-Hva kan Russland bidra med for å avmantle situasjonen?

-Russland må skarpt klargjøre at forhandlinger er den eneste måten å løse konflikten på. I sekspunktsformat er den mest logiske. Og alle er enige i disse ordene. Det nye elementet som kan bringe Moskva i posisjon er å insistere på at forhandlinger ikke blir dedikert rundt atomprogrammet men også rundt andre spørsmål.

-Tror du at forhandlinger kan gjenopptas i en forutsigbar fremtid?

-Jeg ser ingen annen utgang, for slik ser jeg ikke situasjonen bli stående urørt. Således vil de snarest innlede hemmelige samtaler mellom Washington og Pyongyang(hvis ikke dette allerede har skjedd). Dette siden de anser USA for å være en av de store spillerne i denne konflikten. Men alle forståelser mellom amerikanerne og Nord-Korea er kortlivete. De må støttes av Seoul og Tokyo fra den ene siden, og Kina og Russland fra den andre siden.

-Hvordan har de til tross for sanksjoner klart å få tak i teknologi for urananriking?

-Teknologien fikk de fra Pakistan allerede i 1990-årene. Nå har de videreforedlet denne teknologien og kjøpt inn mer gjennom stråselskaper i Kina eller flere steder vi ennå ikke vet om. Men jeg tror ingen har hjulpet dem åpent. De vet nok at det aldri ville gått.

-De(du – ikke familiært) tror at nordkoreanerne er klare til å gjenoppta forhandlingene. Men snublesteinen er Nordkoreas atomprogram. Å gi dette opp er Pyongyang etter alt å dømme ikke innstilt på. Blir dette en blindvei?

-USA’s politikk for å forebygge det nordkoreanske atomprogrammet har ikke lyktes. Det fins to varianter: Den ene er å forsøke å bombe regimet fra makten. Men da må en samtidig ta med i beregningen at de har atomvåpen. Den andre er forhandlinger. Kjernefysisk nedrustning må skje under forutsetning at dette landet tillates utvikling på normale vilkår.
Jeg utelukker ikke at de på et eller annet tidspunkt vil gjøre som Sør-Afrika og frivillig gi slipp på dem som en gest. Men nå er det urealistisk å fremsette et slikt krav.
Det tilkommer amerikanerne å regulere spenningen på den koreanske halvøya. Og opprettholde den militære tilstedeværelsen i regionen. Og å bygge et rakettforsvarssystem, sørge for leveranser av militærforsyninger, og å holde kineserne i tømme. USA er ikke så interesserte i en løsning av selve grensekonflikten – de er forberedt på at dette blir en langvarig konflikt. Men her er det både krig og fred på en gang i kraft av våpenhvilen. Av denne ganske grunnen er det nordkoreanerne flekker tenner. De vil vise at de kan ikke stenges nede som i en maurtue og ventes ut til de har gått i oppløsning.

-Fins det informasjon om hvilket syn Nord-Koreas framtidig leder vil innta?

-Etter alt å dømme er han rigid nok og allerede ferdig formet. Han kjenner Vesten mye bedre enn sine forgjengere. Hans intensjon er å opprettholde regimet. Men, hvis regimets fortsatte eksistens garanteres kan det ikke utelukkes at han velger å følge den kinesiske veien – et system med en sterkt autoritær administrasjon i kombinasjon med utvikling av markedsøkonomi. Særlig siden dette allerede skjer i Nord-Korea,

-På hvilket stadium skjer markedshandelen på der?

-Tidligere var dette en gråsone, men nå er dette på lang vei legalisert. Jeg var der nylig. Markedene er fylte, restaurantene frekventeres av den lokale befolkningen. Der betales det med dollar og euro og yen, til tross for alle sanksjonene. Bomullsindustrien leverer varer til Kina fergeveien. Nye klasser med små forretningsdrivende har allere dukket opp. Forsøket på å utslette dem gjennom depresiering i forrige novembers krakk mislyktes. I mangel på sterkt press og isolering fra utsiden, vil prosessen gå raskere.

http://www.izvestia.ru/world/article3148791/

Skolen i Finnmark under krigen

Er det nokon av lesarane av “Finnmark under hakekorset” som veit noko å fortelje om skolen i Finnmark under krig og gjenreising, eller om finnmarkselevar sin skolegang under evakueringa?
Eg samlar stoff til verket Samisk skolehistorie, og har tidligare skrive ein artikkel om tapt skolegang under krigen. No arbeider eg med to nye artiklar, “Skolen i Finnmark under krigen” og “Skolen i Finnmark under gjenreisinga”. Det er lite å finne om dette i bøker, eg har funne litt i arkiv, Er det nokon som har noko å bidra med? Så skal eg legge ut litt på dette forumet etter kvart.
Svein Lund, sveilund@online.no

Kaldkrigsanekdoter II: The Big One

De som er gamle nok til å¨huske Russlands daværende sterke mann Nikita Krusjtsjov, vil kanskje huske at han var kjent for sitt eksplosive temperament. En gang tidlig på 60-tallet buldret han ut fra FN’s talerstol at han skulle gi amerikanerne en “Kuzkina Mat’” – en liten overraskelse.

Og noen måneder etterpå samme året holdt han løftet sitt: Den 30. oktober 1961 slapp russerne “tsar-bomben” på 57 megatonn over Sukhoj Nos på sørvestkysten av Novaja Zemlja, så og si rett utenfor kjøkkentrappa vår. Den ble satt av i 4000 meters høyde, og skapte en plasmakule på 5 kilometer i diameter. Lysblaffet var synlig i tusen kilometers omkrets, smellet var hørbart i 3000 kilometers omkrets, og sjokkbølgen var fortsatt målbar på sin tredje runde rundt jorda. Vindusruter ble trykt inn så langt unna som Dickson i Sibir, og jeg har snakket med russiske studenter i Arkhangelsk som kunne fortelle at soppskyen som ikke flatet ut før den nådde 60 km’s høyde var synlig helt fra Arkhangelsk i Kvitsjøen.

Jeg har sjekket litt rundt på engelsk-og russiskspråklige nettsider, og funnet endel beskrivelser av denne mildt sagt spektakulære begivenheten. Det var opprinnelig en 100 megatonns hydrogenbombe, men ble moddet ned til halve styrken grunnet frykten for “uforutsigbare virkninger” som russerne forretningsmessig formulerte det. Min personlige magefølelse er snarere den at de var så muchos pisse redde da de slapp den der at de var nær ved å drite i buksene sine.

Den enkle vitenskapelige forklaringen er at ved eksplosjoner av en slik størrelsesorden inntrer det et naturfenomen som kalles atmosfærisk fokusering. Grunnet lokale variasjoner i trykk og temperatur i amosfæren, forsterkes trykkbølgen fra eksplosjonen tilsvarende, i prinsipp det samme fenomenet som gjør at lyset i vann spres ulikt langs med bunnen, og at stjernene på himmelen “blafrer”. Det betyr at hadde de smelt den der bamsen av på full styrke, hadde det i tillegg til at flymannskapet ville hatt like mye sjanse som en ynkelig sneball i helvete, kunne oppstått en viss risiko for at bebyggelse tusenvis av kilometer unna kunne blitt jevnet med jorden.

Øyenvitner beskrev hendelsen slik: “Skyene under flyet og et stykke unna ble opplyst av det kraftige ildblaffet. En lyssjø spredde seg under luka og selv skyene begynte å lyse og ble gjennomsiktige. På det tidspunktet fløy vi ut mellom to skylag og i gapet under det kom en gigantisk oransje ildkule til syne. Ildkulen var kraftfull og arrogant som Jupiter. Taust og sakte steg den oppover mot himmelen. Etter å ha brutt gjennom det tette skylaget fortsatte den å svelle. Den så ut til å suge hele verden inn i seg. Synet var fantastisk, uvirkelig, overnaturlig”.

En av kameramennene mintes å ha sett “et kraftig hvitt glimt over horisonten”, og etter en lang pause hørte han “et fjernt, uklart og kraftig smell, som om jorden hadde blitt myrdet.”

Jeg har vært innom biblioteket og gjort et kjapt søk gjennom mikrofilmrullene, og ved siden av den forventede blandingen av vantro, sjokk og sinne som underliggende sinnsstemninger etter at de slapp den store(bare for å understreke alvoret, fant jeg en helside med Sivilforsvarets krigsutflyttingsplan for Oslo, med oppfordring om å klippe ut og ta vare på – det tyder på at dette var ikke noe de tok lett på den gangen) , fant jeg noen anekdoter.

Den ene var historien om en engelsk pubvert som etter noen drinker med sine gjester over en diskusjon over den lenge annonserte rekordbombetesten, fant det for godt å ringe herr Krusjtsjov personlig for å få si sin ærlige mening om hva han mente om Krusjtsjov hvis denne gjorde alvor av sine trusler. Han bestilte samtalen lørdags kveld, men måtte vente til mandagen. Da fikk han snakke med Krusjtsjovs tolk.

Engelskmannen insisterte på å få snakke med Krusjtsjov personlig. Dette ble avvist, men han fikk anledning til å gjøre det klart at Krusjtsjov var en tosk hvis han gjennomførte sprengningen.
(Med til historien hører det at siden han ikke fikk tak i den personen han ønsket, fikk han pengene igjen. Men – dette var i 1961; )

Den andre er historien om det amerikanske magasinet Life som sendte sin fotograf hele veien til Vardø for å få tatt bilde av det på forhånd annonserte kjempesmellet:

*Life’s fotograf måtte reise fra Vardø uten bilde av soppskyen *

“I hele formiddag har det vært overskyet og dårlig sikt ved Vardø. Det var heller ikke antydning til ildblaff i horisonten fra superbomben. Efter hva Aftenpostens korrespondent har fått opplyst, så heller ikke de norske fiskerne som driver linefiske i Barentshavet hverken blaff eller soppsky fra kjempebomben, enda de lå opptil 80-100 nautiske mil nord/nordøst av Vardø. Blant befolkningen i Vardø hersker det stor glede over at vinden er så gunstig, nærnedfallet fra kjempebomben driver nu innover Sibir.”

Legger ved lenke til et filmopptak av forberedelsene og utførelsen av tsar-testen den 30. oktober 1961(musikken er fra Wagners Niebelungenring). Filmen ser ut til å være lagd for propagandaformål på bestilling av kommunistledelsen.

Den siste lenken er en videomontasje lagd av en videoamatør som har stilt sammen klipp fra ulike tester sammen med musikken fra filmen “The Day After Tomorrow”, som tilsammen gir en gripende effekt.

http://www.youtube.com/watch?v=NiyUSv2Z07A

http://www.youtube.com/watch?v=WwZDiHJp-Kg

Det er viktig å huske på at hele greia var et gedigent propagandastunt iscenesatt av Krutsjtsjov personlig. Russerne gjorde et stort nummer av at de kom til å utføre gigantsprengningen, som ikke hadde noen millitær eller vitenskapelig verdi – de samme resultatene kunne vært oppnåd med en mindre test(faktisk testet de en 15 megatonn-bombe mandagen før, som nok må regnes som en “generalprøve” på selve stortesten). Bomben ble “forhåndsbooket” for å la den eksplodere midt under den 22. partikongressen i oktober 1961 – et velregissert propagandastunt kun for å vise alle – sine egne og Vesten – hva russerne var istand til.

Bomben var overhodet ikke brukbart eller designet for praktisk bruk – derav kallenavnet tsarbomben – oppkalt etter “tsarkanonen” en megakanon designet i det 19. århundre som heller ikke var brukbar i praksis. For å bære den måtte de bygge om en langsomtflygende Tupolev-95 – som er lett å skyte ned – og slå hull i flyskroget for å få plass til bomben som veide 27 tonn.

I linken under er et opptak fra FN hvor USA’s FN-ambassadør Adlai Stevenson uttrykker sin indignasjon over hva som hadde skjedd:

http://www.youtube.com/watch?v=LOwEcLiK4cA&feature=related[/img]

Sukhoj Nos – “Tørrneset” var åstedet for testen, også kjent som teststed C. Fra 1957 til 1962 ble over 80 prøvesprengninger utført her.
Historiens 4 største menneskeskapte eksplosjoner ble utført her. Den 24. desember 1962 ble en 24.2 megatonnstest utført over teststed C, sammen med en 21.1 megatonn-test den 5. august 1962, og en 19.1 megatonn-test den 25. september 1962.

Disse var den andre, tredje og fjerde største atomtesten noensinne utført(amerikanernes Castle Bravo kom på 5. plass, og Ivy Mike (http://www.youtube.com/watch?v=asAkcbI2nt4), verdenshistoriens første fullskala hydrogenbombe – på 6. plass.

kilde: http://www.freewebs.com/atomicforum/tsar2.html

Man skjønner fort at dette var ikke noen kinaputter.
Når Onkel Krusjtsjov lekte med ilden, gjorde han det til gangs…..

*Småfolket *

Det kan være interessant å la storpolitikken hvile en stund, og se på hvordan småfolket der nord tok dette, de som havnet i klemma mellom supermaktenes sabelrasling. Her er noen artikler jeg fant i lokalavisa “Finnmarken” datert torsdag 26. oktober. Dette var tre dager etter at russerne testet 15-megatonnsbomben(på samme størrelse som amerikanernes “Castle Bravo”.http://www.youtube.com/watch?v=fd1IFjBNNVo – tsarbomben var 4 ganger kraftigere):

Befolkningen savner orientering

Behersket ytre ro men frykten ligger på lur

Forleden slapp Sovjet en ny bombe, sannsynligvis i 30 megatonnklassen ved Novaja Zemlja. Befolkningen ute ved kysten og spesielt fiskerne, er de nærmeste til å se alvoret i øynene. Men hvordan tar de egentlig dette?
Tar de det med fatning eller er det engstelse å påvise?
“Finnmarken” tok en liten gallup rundt om i de forskjellige fiskevær i Øst-Finnmark. Vi snakket med fiskere, folk innen fiskeribransjen og ellers mannen i gata. Samtlige ble forelagt det samme temaet: Sovjets prøveserie, spesielt den siste eksplosjonen på mandag og hva de egentlig tenkte da de fikk høre om den.

Det ble med det samme slått fast at situasjonen var helt normal. De fleste tok det med ro, eller som en fisker i Vardø uttrykte det: -Hm, man kan ikke si noe om det, det er ikke stort å gjøre. Man har ikke tid, man har nok med den daglige driften. Det blir heller ikke tid til noen passiar med de øvrige fiskere.
Men bak ordene lå alvoret som han prøvde å skjule.
Av fiskerne er de som drifter for Båtsfjord og Vardø de som er nærmest prøvefeltet. Men etter det inntrykket man fikk, drifter bankfiskerne i Vardø som før, diskuterer saken mellom seg, mens de venter og ser. Men etter det vi erfarte, var enkelte av slubberne i Båtsfjord ikke særlig lystne på å gå ut på tirsdag.

De øvrige blant fiskeribefolkningen stilte seg uforstående til situasjonen, kanskje fordi de færreste var klar over hva dette innebar. Men andre kom med uttrykk som ikke kan gjengis på trykk.
Men som naturlig kan være, merket man en viss nærvøsitet blandt folk. De så samtidig alvoret i øynene.
Fra et hold ble det hevdet at eventuelle skader på fiskebestanden kanskje var overdrevet. Russerne kunne ikke være med på å ødelegge sitt eget eksistensgrunnlag. De visste nok hva de gjorde i så henseende.

En liten forespørsel om hva fiskerne skulle gjøre i tilfelle de ble utsatt radioaktivt nedfall, fikk et negativt utfall. De fleste var ikke klar over hva de skulle gjøre hvis uhellet skulle være ute eller hva dette med radioaktiviteten i realiteten innebar. Jevnt over visste ikke folk om nær-og fjernnedfall o.l. For de aller fleste sto det som noe ukjent og samtidig skremmende.

Men det var unntak heldigvis. En kaiformann sa det slik: -Vi lærte jo i millitæret hvordan vi skulle beskytte oss mot dette. I første omgang gjelder det å søke ly, – Hans humoristiske sans dukket fram da han sa: – Hvis det er kommet noe nedfall på skøyta, er det bare å gå inn i frisk kuling, så blir det vasket av:)
Det ble også hevdet at det har vært på sin plass med en orientering om hva en kjernefysisk bombe egentlig var, hvilke virkninger den hadde og hvordan man best kunne verne seg mot den. Folk flest tok situasjonen med ro, men bak lå alvoret og frykten for det ukjente og lurte.


En forbrytelse

Vi som bor her oppe i den nordøstligste del av landet vårt, nærmest det sovjetiske atomprøvefeltet ved Novaja Zemlja, føler selvsagt som alle andre en stadig stigende uro og frykt for følgene og skadevirkningene av de sovjetiske atomsprengningene så og si like utenfor stuedøra vår.
Vi næret jo et ørlite håp om at russerne skulle bøye seg for for en verdensopinion og stoppe galskapen, men nå er altså superbomben sluppet.
Det er med gru og forferdelse man hører en slik melding, og etter min mening kan det som er skjedd nå, karakteriseres som en forbrytelse mot menneskeheten, en forbrytelse som kulminerte med droppingen av 50-megatonnsbomben. Når en har i erindring de forferdelige virkninger atombombene over Hiroshima og Nagasaki hadde, og samtidig vet at disse var rene leketøyet mot hva det her er tale om, ja da behøver en ikke væe noen fagmann for å skjønne at russerne her har sluppet løs dødsens uhyggelige krefter, krefter som de absolutt ikke har noen kontroll over når de først er sluppet løs, uttalte ordfører(i Vardø) Karl Holt til Finnmarken i går formiddag.


Vis storhet til å redde en hel verden!

Da meldingen om den store sovjetiske bombeprøven forelå i går formiddag, uttalte ordfører Jarle Johansen i Vadsø:

Utad viser folk en beundringsverdig ro, men under dette skallet, som nå synes tynnere og tynnere, lurer frykten. Man hører at folk kjøper opp hermetikk og rydder og ordner i kjellerne.
Folk er også levende interessert i værmeldingene.
Diskusjonene rundt om dreier seg nå mer og mer om dette ukjente, disse farlige krefter som det eksperimenteres med. Kan det være nødvendig og kan det være mulig at vitenskapen som har gitt oss så mange som har gitt oss så mange materielle goder gjennom tidene, nå helt vender de gode krefter ryggen og ødelegger alt for oss?
Vi får imidlertid håpe at de store tar til vett og kommer sammen, snakker ut og blir enige. Dette er jo dødsens alvor. Bekymringene preger alle ansikter, som gir uttrykk for et eneste stort spørsmål: Hva vil fremtiden bringe oss og våre barn? Det vi opplever er en tragedie som berører hele menneskeheten.
Jeg tror vi kan sammenfatte alles ønske slik:
For fremtiden – for våre barns skyld: kom nå sammen og bli enige dere som rår over atomkreftene.
Kast prestisjehensyn og vis storhet – storhet nok til å redde en hel verden!

Og for å understreke alvoret, her er en kunngjøring om hva som skulle gjøres hvis nedfall truet:

Varsel om radioaktivt nedfall

vul først og fremst bli gitt over radio. Ellers vil bli brukt høyttalerbiler, budstikke, kiming i kirkeklokker. Luftvernsirener vil gi signalet: “Strek, prikk”, hvor “streken” er et støt på 1-2 sekunder og “prikken” et støt som er kortest mulig. Signalet vil bli gjentatt 20 ganger og betyr akutt fare for radioaktivt nedfall.


Ved akutt fare for radioaktivt nedfall er regelen:

Hurtigst mulig i best mulig dekning!


BLI I DEKNING
inntil du får greie på at du kan forlate dekningsstedet.
Sørg for å ha mat og drikke, klær og tepper samt lommelykt og batteriradio i tilfluktsrommet eller kjelleren. Det kan bli nødvendig å bli i dekning i flere dager.
(Brosjyren Selvhjelp i krig)


Nå er værforholdene på den nordlige halvkule slik at lavtrykkene roterer mot klokka, og stiger nordover fra sydvest skrått nordøstover. Derfor ble det heldigvis aldri aktuelt med noen nedfallsalarm. Bomben ble satt av i 4 kilometers høyde, noe som gjorde at mesteparten av fjernnedfallet ble sugd opp i troposfæren, og så og si alt nærnedfallet falt ned over tynt befolkede områder i Sibir.

Men man skjønner fort ut fra det man leser mellom linjene at det kan ikke ha vært en særlig hyggelig opplevelse for folket der nord som allerede hadde gjennomlevd krig, okkupasjon, russiske bombetokter og evakuering, og som nå på nytt måtte sitte og høre på de rabiate utbruddene fra en liten illsint mann(uten bart for en gangs skyld ) med et fryktinngytende våpen i baklomma.

Det ser ikke ut til å være noe nytt at verden ser ut til å gå av hengslene. Bare spør foreldrene og besteforeldrene våre..

*
“Johanni Radioaktiva” *

Finsk lappland i oktober.
-Jeg føler det i hjertet, jeg kjenner det i hendene.
Den aldrende kvinnen stirrer fortvilt på oss. Vi møtte henne i Finland, to timer etter at radio og aviser hadde fortalt at Krusjtsjov samme morgen hadde sprengt superbomben på femti megatonn.
Det var tirsdag i denne uka.
Det var ikke radioaktiv stråling, men den nakne angst som fikk kvinnen til å føle at hendene visnet og smerter kom og gikk i hjerteregionen.
Siden viste det seg at russerne denne gangen ikke hadde brukt “dommedagsbomben”, men trolig en bombe på 30 megatonn. Førstkommende tirsdag skal 50-megatonnsbomben detoneres, har Krusjtsjov erklært.
Førstkommende tirsdag – om 60 til 70 timer kanskje. Vi er inne ved den sovjet-russiske grensen. I de skogvokste og endeløse områdene i Finsk Lappland. Det er her radioaktiviteten i legemene til den stedlige befolkning nettopp er blitt målt av et internasjonalt vitenskapelig team under finsk ledelse. Det er samene, eller lappene som de betegnes i dette området, som har stilt seg til disposisjon for vitenskapsmennene.
De er rolige og forekommende.
De rusler rundt på veien i Enare, og venter på tur til å komme inn til undersøkelse i helsehuset.

“Radioaktiva”

I en liten kafè er de stadig vekk å finne ved de spartanske bordene. Et utall kaffekopper konsumeres, mens Edith Piafs skjønne stemme stiger og synker under det lave og umalte taket.
Platespilleren i hjørnet har ikke en hvilepause. Vi drikker kaffe sammen med Johanni, som er 26 år. Han er en mann med kjølig verdighet, en mann av få ord. For oss kan det også være det samme om han snakker i det hele tatt. Vi skjønner likevel ikke noe av det han sier – med unntak av et eneste ord – det som alle mennesker i verden forstår.
For Johann peker på seg selv, og sier det ene ordet: “Radioaktiva”.
Han gir ikke uttrykk for noen angst, er kanskje heller ikke redd.
Men Johanni og familien hans bor knapt 100 mil fra stedet der “dommedagsbomben” etter alt å dømme vil eksplodere om 60-70 timer.
Heller ikke da vil Johan vise angst. Man må jo regne det som usannsynlig at russerne vil la bomben springe under værforhold
som gjør at det radioaktive nedfallet vil drive mot de nordligste delene av Finland, Sverige og Norge.

Naboer til superbomben

Men skulle det verste, mot alle formodninger, inntreffe 31. oktober, den dagen Krusjtsjov har bebudet superbombens eksplosjon,
ville disse områder bli rammet av et tettere, lokalt nedfall. Strålingen fra de radioaktive stoffene på marka ville under slike omstendigheter stige til et risikabelt nivå. Altså nettopp der Johanni bor, i den trakten hans familie har reinsdyrflokkene, der ville et tettere radioaktivt nedfall komme over trær, myrer, mose, dyr og mennesker. Vi nevner Johanni i denne sammenhengen. Sant nok ville tusener av mennesker rammes på samme måte. Men det kan være praktisk å holde seg til den unge mannen fra Enare-området.
Hva “dommedagsbomben” i verste fall kunne komme til å bety lokalt og for Johanni, gjør det muligens lettere å skjønne hva den i det lange løp kan bety for menneskeheten.
Det er ikke lett for mennesket å fatte virkningen av en enkelt bombe, som alene har større sprengkraft enn sumen av alle ladninger av vanlige sprengemner(krutt, dynamitt, trotyl), som er eksplodert i hele menneskehetens lite sympatiske og fredelige historie. Selvsagt har man i dette regnestykket tatt med alle former for bombing og skyting i de to verdenskrigene.
Skulle bombens art kanskje være enda lettere å forstå om man forestilte seg at den ble sluppet over Oslo. Da ville den utrydde alt levende liv i mer enn en mils omkrets. Innenfor en radius av tre mil ville alle bygninger bli rasert. Innenfor en radius på åtte mil ville alle ubeskyttede mennesker få brannskader. Det radioaktive nedfallet ville dessuten drepe på enda lengre avstand.

Hva kan skje tirsdag?

Det er operert med tre muligheter for Krusjtsjovs spesielle form for politikk ved Novaja Zemlja tirsdag 31. oktober 1961-

1) Bomben springer i stor høyde. Praktisk talt vil all den radioaktiviteten som da dannes gå opp i stratosfæren og fordeles over hele jordkloden.

2) Bomben springer i lav høyde og mens vinden er vestlig eller sørlig. Dette er den mest “heldige” situasjonen. Større deler av nedfallet havner da over Ishavet. Vi unngår da lokalt nedfall og større mengder langsiktig nedfall.

3) Bomben springer i lav høyde, og vinden driver det radioaktive støvet mot de nordiske land. Dette er en situasjon som innebærer en viss risiko for mindre stråleskader i de nordligste områdene – der også Johanni bor.

Det er den siste situasjonen man må regne som usannsynlig. Bare det at om russerne kan sende raketter like til månen. så kan de ikke kommandere værgudene.

-Dagbladet, slutten av oktober 1961.

Må krigshistorien revideres?

Dagsnytt Atten redaksjonen forsøker å få dratt igang en diskusjon omkring krigen og rettsoppgjøret etter. Saken er den at de nyutgitte, og tidligere forbudte, Langeland bøkene reiste skarp kritikk mot den offisielle historiefortellingen og omfordeler en god del skyld til politikerne og næringsliv.
Ubetydelige NS medlemmer fikk gjennomgå og ødelagt sine liv etter krigen, mens de som virkelig samarbeidet med tyskerne, slapp unna med nesten uten en ripe i lakken.
Undertegnede har ikke lest Oliver Langeland (Mil Org sjef på Østlandet )bøkene som ble inndratt like etter utgivelsen. Nå er de pånytt i bokhandelen og vil skape en sunn diskusjon om hva som egentlig skjedde, håper Dagsnytt Atten redaksjonen.
Det ser ut til at bokbudsjettet sprekker i helgen.

Da det smalt! (En digresjon)

I 1974? var en feltprest ved navn Nils Jacob Tønnessen og hans kone en tid ved Luftforsvarets stasjon Vardø. En kveld var jeg og noen andre invitert til en hyggelig kveld hjemme hos dem. Ute var det et ufyselig vintervær med snebyger og kuling. Praten kom inn på krigen, og presten fortalte at han og kona hadde tidligere på året (sommeren) vært på Kibergneset hvor det hadde vært større kanonstillinger. Ved tilbaketrekningen hadde tyskerne dumpet mye sylinderkrutt i regnvannsdammer, og dette hadde siden grodd til med grønske og annet. Varmt som det var hadde presten tatt seg en dukkert i dammen, og da han skled på bunnen, dukket kruttet opp. Dette var formet som rør, og hadde en sylindrisk form for å få jevn avbrenning. Han tok noen biter med seg hjem, og etter tørking var de riktig brennbare! Dette skulle demonstreres samme kveld. Kona: “Ikke gjør det Nils Jacob, det lukter så ille”. Nils Jacob: “Skal bare vise LITT!” I kaminen var det fin fyr. Foran kaminen lå Franzozka, familiens katt, og koste seg. Presten la inn ca 20 cm krutt, og det begynte å brenne med en fresende, gul flamme og med masse tett røyk som veltet ut i stuen. DA smalt det! Kruttet hadde sannsynligvis blitt sabotert under produksjonen, og inneholdt sprengstoffbiter. Røyken og soten i kaminen veltet i bølger ut i den lille stuen, og selskapet måtte øyeblikkelig ut av rommet. Franzozka hadde sitt livs høyeste hopp, og forsvant som et lyn. Kona (med hendene foran ansiktet): “Nils Jacob, Nils Jacob, jeg er så flau!!!” Etterhvert greide to av oss å ta oss inn for å få åpnet et vindu, men det hadde slått seg, og var bom fast! Etter en del slag og spark fikk vi opp vinduet, og luftet ut en stund. Da det meste var ute, skulle vinduet lukkes i kulingen, men det tok lang tid og hjelp av en større kniv å få teljet vekk karm og ramme nok til å få det lukket.
Dagens avslutningsbemerkning: “Dette blir en kjempehistorie når du blir biskop Nils Jacob!”

Der schwere Gustav

Denne saken hører bestemt inn under Hakekorset, dog nokså langt fra Finnmark.

Mitt påskudd for å ta den med her, er å sette ting i litt perspektiv. Man kan ikke minst sammenligne størrelsen på kononen Gustav med størrelsen på det skytset som sto plassert for eksempel på Kibergneset.

Bildet er tatt på Lofoten Krigsminnemuseum (www.lofotenkrigmus.no) i Svolvær, og viser kanonen Der schwere Gustav (kaliber 80 cm), som ble brukt ved beleiringen av Sevastopol.

Av hele historien om kanonen, nevnes her bare at siderettingen ble foretatt ved å kjøre monsteret frem og tilbake langs en kurvet jernbanelinje. Elegant!

Krigslitteratur på nett

Jeg har merket at det eksisterer endel litteratur om krigen i Finnmark på nett og oppretter derfor denne tråden som en sone hvor en kan dele lenker til kilder tilgjengelig på nett.

Annonse