Forum: Åpent forum

Hostile Waters

For de som liker ubåtdrama: Hostile Waters handler om hendelsene som førte til at den sovjetiske
atomubåten K-219 gikk ned utenfor Bermuda i 1986, midt under toppmøtet på Island mellom Reagan og Gorbatsjov, som vanlig uten sovjetiske eller amerikanske myndigheters offisielle bekreftelse av hva som hendte.

https://www.youtube.com/watch?v=8rTA-o7YfEw

Mere detaljer her: https://en.wikipedia.org/wiki/Soviet_submarine_K-219

Origo pensjoneres

http://vaktmesterkontoret.origo.no/-/bulletin/show/867726_vi-pensjonerer-naa-origo-no?ref=checkpoint

Synd, men det er vel vanskelig å konkurrere med Facebook.

Finnmark under Hakekorset har over 1000 medlemmer på Facebook.

Filmanmeldelse: By Dawn's Early Light fra 1990

For de som har sans for kaldkrigshistorie: Her er en film fra 1990 med James Earl Jones, bedre kjent som Darth Vaders mørke stemme fra Star Wars i en hovedrolle. Scenariet er en terroristaksjon som fører til en uventet kjernefysisk konflikt mellom USA og Kina og Sovjetunionen. Dramaturgien er bra, med en serie eskalasjoner som øker spenningen jevnt. Man får se konfliktens forløp fra ulike vinkler, både ledernes og fotsoldatenes. Samtidig er filmen mindre påkostet og med mindre unødvendige spesialeffekter enn andre filmer jeg har sett fra samme epoke. Likevel er resultatet upåklagelig – man blir naglet fast foran skjermen.

Den berømte “Hotline” er med i filmen, en linje som ble utviklet med nordmenns deltagelse, og som ikke kunne stenges ned, nettopp for at partene skulle kunne ha mulighet for å kommunisere i sanntid selv under en atomkrig.

Her er en times helaftens spillefilm, gratis, men verdt å sprette popcornet og sicpacken for. Enjoy :)

https://www.youtube.com/watch?v=rM-hcgv0J3k

Episode fra den kalde krigen

For de som interesserer seg for kaldkrigshistorie: Et sjeldent foto fra den kalde krigen, en russisk ubåt og amerikanske krigsskip side om side, ufrivillig.

Fra invasjonen i Grenada i 1983. Det som skjedde var at russerne spionerte med en sonarkabel som ble slept etter ubåten. Kabelen ble vikla inn i propellen på amerikaneren og de ble tvunget til å gå opp til overflaten.

Samtidig gjorde mannskapet forberedelser til å sprenge ubåten i lufta hvis amerikanerne viste tegn til å gå ombord med makt.

Slik sett har episoden visse likhetstrekk med “Whisky on the Rocks” – episoden i Karlskrona i 1982.

Baltisk sympatipop

Litt off topic, men i ren sympati med de baltiske nasjonene som sliter litt med identiteten sin for tida – han latviske gutten jeg pleier prate med på puben sier folk spør hverandre: Hvem er vi? Skal vi for alltid være fordømte til å leve som lus mellom fingernegler på stormaktenes sabelrasling?
Derfor går baltisk pop i tung rotasjon her i gården(veldig fint å høre estisk språk sunget, synd man ikke skjønner noe :)

http://www.youtube.com/watch?v=-Q0dztCxoSs&index=9&list=RDWE6SyQxADGM

Kirkenes

På vår årlige tur i Berlin blir det gjerne til at jeg kikker i husets bibliotek. Vi leier leilighet i Berlin og bor stort sett på samme sted hvert år. Denne gangen fant jeg ei lita bok med dikt og tegninger i bokskapet som var av interesse.

Tekstene var skrevet av Flieger Philipp Krämer og tegningene var av Flieger J Heinrich Höhl og Funker Albert Richter.
Det lille heftet var utgitt av Luftgaukommando Norwegen i 1941.

Det var også en dedikasjon i boka som noen sikkert greier å tyde – ganske spesielt å finne en slik bok så mange år etter krigen.
Personene nevnt over hadde tydligvis en sterk tilknytning til Kirkenes og spørsmålet blir da hvordan gikk det med med?

Litt informasjon fra sidelinjen.

Hallo. I lengre tid har vi sett at trafikken på FuH har dabbet kraftig av og jeg har gjort følgende for å få oppmerksomhet. Jeg har lagt ut teasere/pekere i noen av historiegruppene på Facebook og publisert der litt fra Finnmark under Hakekorsets rikelige og gode arkiv. Jeg kan ikke forstå at noen skulle ha noe imot det, men i såtilfelle ber jeg om signal snarest. Det som skjer er at medlemmer i andre nettsteder klikker på en FuH sak på f eks Norges Krigshistoriske gruppe og havner rett over i en artikkel i FuH. Jeg synes egentlig at vi burde ha en Facebook konto som speiler automatisk det som skjer i FuH/Origo. Kvaliteten er ganske så bra og vi tåler all oppmerksomhet. For et par år siden så jeg en kommentar i en annen seriøs krigshistorisk gruppe ( ikke under Facebook ) at medlemmer burde følge med FuH for der var mye interessant. Teit nok så husket jeg ikke å klippe og lime kommentaren her. Det er nå snart 70 år siden frigjøringen startet og det blir nok mye interessant stoff fremover. For min del så synes jeg man godt kan legge ut stoff fra FuH på sine egne sider f eks i Facebook. Det gjelder å spre ut stoffet.
Det finnes gode FBgrupper som f eks " Bilder og historier fra Vardø, Bilder og historier fra Kiberg, Bilder og historier fra Sør-Varanger osv.

Bombing av Ingøy radio 6.juni 1940

Torsdag 6.juni hadde det snart vært krig i Norge i to måneder. På ettermiddagen klokken 16.00 mottok radiostasjonen på Ingøy melding fra telegrafen i Hammerfest. Hammerfest meldte at det var blitt observert et fly over Lillefjord, og at flyet hadde kurs ut mot havet og i retning Ingøy. Ingøy radio ble bedt om å være på vakt og å holde utkikk etter flyet. Vakt-havende ekspeditør, fru Aslaug Ellefsen, kontaktet straks utkikksposten på vakthaugen og varslet om observasjonen. Hun ringte deretter flyvarslingsposten på Fruholmen. Hverken flyvarslingsposten på Fruholmen eller de på vakthaugen hadde sett noe til flyet. Varslingsposten på Fruholmen lå på øya Fruholmen som er en mindre øy som ligger ut i havet like vest for Ingøy, cirka 6 km i luftlinje vest for radioen på Gåsnes.

Meldingen om et ukjent fly i området førte til at det ble slått alarm og at det ble holdt skarp utkikk, men det var ikke lett. Skylaget lå tett i øst. Kun etter kort tid fikk utkikksposten på vakthaugen øye på flyet. De kunne se det gjennom en revne i skylaget. Flyet som var et stort firemotors fly som kom rett mot dem fra østlig retning. Flyet var ganske nært og det hadde kurs mot radiostasjonen på Gåsnes. De ikke kunne se kjenningsmerkene til flyet før det gjorde en sving innover mot øya. Nå kunne de se at flyet hadde tyske kjennemerkene. Vaktposten hev seg straks på telefon og varslet radiostasjonen på Gåsnes. Hvilket flytype var det de så? Flyet de fikk øye på var mest sannsynligvis av samme type fly som ble brukt da tyskerne bombet i Øst-Finnmark.

De som ønsker å lese hele teksten kan gå inn min blogg – haraldkyrrewahl.blogg.no.
Bombingen av Ingøy radio – del 1.
Bombingen av Ingøy radio – del 2.

Baltiske flashbacks

Litt off topic, men jeg hadde en samtale med en latvisk gutt(på puben, dere vet jo meg da) nylig, og der kom det fram ting jeg ikke visste, siden mora hans var kreftsjuk og lå på det siste. For selv om Latvia er hovedveiende luthersk(det visste jeg ærlig talt ikke, trodde det var ortodokst), så er det samtidig vanlig med åpen kiste i begravelser. En annen ting jeg spurte han om, var de hendelsene i Baltikum i januar 1991, som han husket godt. Han sa det var ganske spesiell stemning i Riga i de dagene. Stemningen var fattet, men samtidig alvorlig, folk var usikre på hva som kom til å skje. Ikke ulikt den stemningen som råder i Ukraina i disse dager. Når vi snakket, og når man leser og hører på nyhetene, kommer alt det som skjedde for 23 år siden tilbake:

“On the night of 12-13 January in Vilnius, Lithuania Soviet army attacked the main television tower. It was a first attempt to seize power back from nationalists. However, the stiff resistance from Lithuanians ended in a bloodbath and resulted 14 deaths.”

Og videre: " The times barricades were legendary as the sign of never seen before unity of the Latvian people. People from all ages spend cold nights inthe Old City to protect their leaders. People were ready to face tanks with empty hands. They however, had prepared for military activity.Some had hunting rifles and WWII weapons ready for just in cassituations. Soviet government was unable to face such crowd with tanks that will result in bloodbath larger than in Vilnius. This was a clear sign that Latvians have the courage to fight for their freedom at the
most important time":

http://latvianhistory.wordpress.com/2011/01/12/the-times-of-barricades-in-1991/

Telefonavlytting i Finnmark vinteren 1940

Overvåkning
I tillegg til å sende soldater, fly og sjøgående fartøyer til Finnmark for å verne nøytraliteten, økte man også beredskapen hos etterretningstjenesten i Finnmark. 26.oktober 1939 ble det innført skjerpet kontroll av 15 personer i Vardø politidistrikt (Jentoft 2008: 63). Og i midten av desember 1939 kom den svært anti-kommunistiske politimannen Jonas Lie m.fl. til Kirkenes. De var sent hit av justisminister Terje Wold. Jonas Lie skulle sammen med sine menn ta over ledelsen av etterretningsarbeidet i Kirkenes. Her skulle de blant annet overvåkning kommunister og kontrollere finske flyktningene som rømte fra krigen og strømmet over grensa inn til Finnmark (Jentoft 2008: 63, Fjørtoft 1983: 27).

I tillegg til dette ble det satt i gang tiltak ved enkelte telegrafstasjonene i Finnmark. Det skjedde ut på nyåret 1940. Her ble det satt i gang avlytting av telefonsamtaler for å få oversikt over og kartlagt mistenkelige personer. Overvåkningen ble satt i gang i Kirkenes, Vardø og Vadsø. De som skulle foreta avlyttingen var funksjonærer og politi som kunne tysk og engelsk.

Organiseringen og bruk av teknologi var ikke alltid like enkel. I Vardø fikk man ikke ordnet det slik at politiet selv kunne utføre avlyttingen. Oppgaven tilfalt da telefonbetjeningen på telegrafstasjonen. Det ble ingen lett oppgave for telefonbetjeningen da antall personer som skulle overvåkes (i Vardø) ble ansett for å være relativt stor. I Vadsø derimot hadde man fått til en ordning der politiet selv kunne lytte direkte på telefonsamtalene de ønsket å avlytte, uten at de måtte forlate politistasjonen. Her fikk man lagt opp en direkte linje til telegrafstasjonen som politiet disponerte. Det fungerte slik at betjeningen på telegrafen ringte opp politiet på politiets ordinære telefonlinje, for så å gi beskjed til politiet at nå var det noen på linjen som politiet ønsket å få avlytte. Politiet hadde på forhånd gitt instrukser om hvem de ønsket å avlytte. Politiet satte seg så med direktelinjen og gjorde seg klar til å avlytte samtalen. De som ble avlyttet var selvsagt uvitende om hva som skjedde. Når politiet var klar, ble abonnentene satt i forbindelse med hverandre.

I Tana, Havøysund og Berlevåg ble det ikke satt i gang noen avlytting. Det var i alle fall ikke satt i gang per februar 1940. Sånn sett kan det se ut til at politiet på disse stedene ikke ytret noe ønske ovenfor telegrafstasjonene om å få drive avlytting. I Hammerfest var det en viss kontroll med mistenkelige elementer, men det var ikke i regi av politiet. Det kan se ut til at det var telegrafstasjonen selv som sto for avlyttingen og at det var de selv som hadde pålagt seg denne oppgaven. I Mehamn var det ikke satt opp noe apparat for at politiet skulle kunne utføre avlytting. Hvis de ønsket avlytte mistenkelige personer så måtte de fysisk møte opp hos telegrafen for å få utført avlyttingen der. I Honningsvåg hadde man per februar satt opp et eget telefonapparat for avlytting.

Hva ville skje med telegrafstasjonen hvis det brøt ut krig? Hvis det brøt ut krig anså man det som sannsynlig at Øst-Finnmark ville bli besatt militært. Man tolket det også slik at telegraf-stasjonene i øst ville bli isolert fra resten av Norge og Vest-Finnmark. Frykten for isolasjon fra vest må sees i sammenheng med at man nok anså det som sannsynlig at et mulig angrep ville komme fra øst. Hvis dette skjedde skulle den enkelte bestyreren ved de enkelte stasjon-ene selv overta ansvaret for stasjonen. Og de skulle så selv avgjøre om de skulle ødelegge stasjonene når situasjonen krevde det, men helst i samråd med andre hvis det lot seg gjøre. Ellers så skulle befolkningen skulle evakueres hvis det ble krig, i alle fall i Vardø.

Nazister på Russlandstur

De fleste som leser her inne vet vel at tyskerne ikke gikk av veien for å samarbeide med sovjetmakta. De vet vel og at tyskerne hadde en operativ marinebase på Kolahalvøya. Men jeg tenkte det nå er på tide å sikre litt bevismateriale.
Det derer ser på bildet er den tyske hvalfangeren “Jan Wellem” som opererte fra Litsafjorden fra og med februar 1940.

Det fant jeg på et svensk militærhistorisk forum, noen detaljer her :

“Den 20 januari 1940 lämnade fraktfartyget Jan Wellem Kiel med drivmedel åt den tunga kryssaren Admiral Hipper, så att denna skulle kunna fortsätta operera kring Spetsbergen i ytterligare tre månader, samt för fyra månaders tyska ubåtsoperationer i regionen. Med förrättat ärende anlöpte Jan Wellem – inklusive mellan 60000 och 80 000 dagsransoner med proviant – åt den isolerade tyska garnisonen i Narvik. Att Stalin verkligen stod på Hitlers sida i invasionen av Norge bekräftas av noteringar i det tyska utrikesministeriet enligt vilka utrikesminister Molotov ”önskade Tysklandfullständig framgång” i operationen mot Norge. ”Bas Nord” den 4 februari. Men detta fartygs viktigaste insats blev dess understöd åt invasionen av Norge. Innan Jan Wellem på grund av det utsatta läget fick lov att borras i sank av sin egen besättning hade hon tankat tyska jagare och lastat av 500 ton förnödenheter”

Hvor ble det av alt tyskerne etterlot seg?

I disse dager hører og leser vi om funn på havbunnen, sprengstoff som de allierte og det norske forsvaret dumpet etter krigen.
Selv husker jeg fortellinger om billass med granater som ble dumpet i Vardø havn, og som senere måtte hentes opp av minekommandoen.
Leste en rapport fra 90 tallet som omhandlet forurensing etter slik dumping, hvis jeg ikke husker feil, i munningen av Neiden elva.
I Sør-Varanger var det vel store lagre som var ment for tyskernes Nordfront, men hvor ble det av svineriet?
Noen som vet?

Annonse