Forum: Vertsforum

Begravelse av en alliert sjømann i Berlevåg

Den 19. mai 1942 skrev lensmannsbetjent Rabbås en rapport til politimesteren i Vardø. Rapporten omhandlet et likfunn i Kongsfjord.

Den 11. mai fikk Rabbås en telefon fra den tyske leutnant Herzugenrath fra enhet 14 021 stasjonert i Kongsfjord. Løytnanten kunne fortelle at de hadde berget i land et lik fra sjøen. Liket så ut til å være en offiser fra handelsmarinen, men den tyske offiseren var ikke sikker på hvilken handelsmarine. Lensmannen ble anmodet om å ta seg av liket og gjøre det som skulle gjøres med den avdøde. Løytnanten meddelte videre at den avdøde ville bli sendt til Berlevåg med i en skøyte som gikk i tysk fart. På kvelden, i 22-tiden ankom den avdøde Berlevåg.

Dagen etter, 12. mai, ble liket undersøkt av Lensmann Rabbås, hans fullmektig Berner Hansen, kirketjener Magnar Myhre og disponent Thor Ulve. De kom fram til følgende:

Den avdøde var en kaptein og han mest sannsynligvis tilhørte de alliertes handelsflåte. Hans klær tydet på det. Av yterklær hadde den avdøde kun på seg uniformsjakke. På armen hadde jakken fire gullsnorer. Tre snorer var plassert nede på jakke armen, mens den siste gikk i en sløyfe ovenpå armen. Ellers hadde liket macco-undertøy, en hvit mansjettskjorte med dobbel, lav og stiv snipp. På benene var det grå ullstrømper og helt nye snøsko. Mansjettskjorten var merket Manhatten – Collar. Snøskoene var i størrelse 44, og underjakken hadde merket Bull-Dog Brand Made in Canada.

Ellers så var personen 175 cm lang. Han var delvis skallet og håret var delvis sort og hvit. Han hadde gebiss i overkjeven og fire gulltenner i den nedre kjeven. Han hadde en glatt gull ring på den venstre hånden. Inn i ringen var det gravert Aagoth. Ringens diameter var 240 millimeter. Ringen ble tatt av liket. Ansiktet var rundt og kraftig. Mannen hadde vært meget korpulent. Han var i cirka 50 års alderen eller noe mer. Hans hender var tykke. Da liket ikke var meget medtatt antok de at den avdøde ikke hadde ligget lenge i sjøen. Huden var blodsprent og det var tydelige blodspor etter rift eller slag på leggene. Høyre hånd syntes å bære merker etter et gammelt sår.

I lommene var det ett lommeur med sølvkasse. På den indre kassen var det merket ½ chronometre Ancre 15 Rubis Balacier Comence Reglage Breguet. På ytter kassen var det inngravert I. H. Det var også en lommekniv med skilpaddeskaft merket: F. M. Stevenson Co. Inc. Awigs – Sail Makers – Coverrs. L. Exington 3667 – 410 – 12. E. Pratt St. For å lette identifikasjonsarbeidet ble to knapper skåret av uniformsjakken.

Etter at liket var undersøkt ble liket overlevert til Berlevåg kommunes fattigforstander Trygve Daldorff. Han skulle ordne med begravelsen.

Den tyske enheten som hadde brakt liket i land, hadde laget en kasse som den avdøde lå i. I Berlevåg ble den avdøde lagt i en kiste som ble lagt på bekostning av Berlevåg kommune. Om dette ble gjort med det samme materiale som kassen var laget av eller om det ble brukt nytt materiale forteller ikke rapporten noe om.

Den siste delen av dokumentet framstår som noe merkelig, da den siste delen har blitt sensurert. Den siste delen starter slik: Den avdøde ble vasket og lagt i svøpe. Begravelsen ble gjennomført den 16. mai i frelsesarmeens lokaler […]. Det som følger er strøket over (sensurert).

Overstrykningen er gjort med svart blekk og er gjort ganske grundig. Det som står under overstrykningen lar seg lese hvis man tar seg tid og setter sammen setningene og ordene bokstav for bokstav. Hvem som har gjort dette kan man kun gjette seg til. Dokumentet er sendt fra Lensmannen i Berlevåg og til Politimesteren i Vardø. På bakgrunn av dette går jeg ut i fra at utstrykningen kan ha blitt gjort ved politikammeret i Vardø, eller av lensmannen i Berlevåg. Det vil være litt rart om lensmannen i Berlevåg hadde gjort dette. Han kunne i så fall bare ha skrevet en ny rapport hvis han angret seg. Men hvem vet. Jeg tror overstrykningen har blitt utført av noen som ikke ønsket at det som sto der skulle bli kjent, og fordi det som sto der ikke var i samsvar med den ønskede nasjonale holdningen. Overstrykningen ser ut for å ha vært gjort for å beskytte befolkningen i Berlevåg og de som deltok i begravelsen, eller for å glatte over og pynte på sannheten i favør av NS og okkupasjonsmakten.

Den siste delen av dokumentet (som er overstrøket) har jeg tolket til å være følgende:

Begravelsen foregikk 16. mai fra frelsesarmeens lokale under enestående stor deltakelse av stedets sivilbefolkning som også hadde gitt en mengde kranser. Båren var helt dekket av både kunstige og levende blomster.

Dette vitner om en sivilbefolkning som sannsynligvis ønsket og viser sin støtte til de allierte og opponerer mot okkupasjonsmakten. Dette kan som sagt ha falt noen personer tung for brystet slik at det har blitt strøket ut av dokumentet. Eller så har det blitt strøket ut slik at det ikke skulle bli kjent utover den som har lest rapporten fra Berlevåg, og kanskje for å beskytte de som deltok i begravelsen. Den avdøde kan man med sikkerhet si var en del av den allierte konvoitrafikken som foregikk i Barentshavet, da han hadde på seg Nordamerikanske klær. Man kan vel med sikkerhet si at de som deltok i denne begravelsen visste hvilken nasjonalitet den avdøde personen hadde. Da det skal litt til for å holde på slik informasjon i en liten og ganske så isolert bygd ute i havgapet.

Teksten ligger også ute på bloggen: haraldkyrrewahl

Tyskerbrakker

Teksten under er hentet fra Riksantikvaren.
Flertallet av de små og mellomstore leirene fra okkupasjonsårene besto av enkle, men karakteristiske bygninger. De såkalte “tyskerbrakkene” var en type bygning som hadde stor utbredelse, og ble i stor grad brukt som nyttebygg for lager og verksteder. Mange steder ble de også brukt til innkvartering. Disse enetasjes bygningene, gjerne med smårutete vinduer, er det folk oftest forbinder med begrepet “tyskerbrakke”.

De enkleste brakkene var lemmebrakker basert på prefabrikerte elementer. Lemmene ble i enkelte tilfeller slått sammen av krigsfanger på stedet, men ble vanligvis produsert av trelastbedrifter eller som tvangsarbeid. På grunn av sin enkle karakter er det relativt få av disse bygningene som er godt bevart i dag.

Det finnes også mange eksempler på leire med mer solide, forseggjorte bygninger oppført av tyskerne. Ofte var det messebygg som fikk en spesiell utforming, med utsmykning og dekor både utvendig og innvendig. På Lahaugmoen (Skedsmo) er bygningene preget av at okkupasjonsmakten noen steder ønsket å bruke norske elementer i utformingen. Her har enkelte bygninger klare forbilde i norsk trearkitektur , og inngangspartier og interiør er rikt dekorert med utskjæringer.
Så langt fra Riksantikvaren.no
Fra www.Kystforum.com og Bidragsyteren Grønsvik har jeg klippet og lånt følgende:

“Dette kommer litt av på hva vi definerer som tyskerbrakker. Tyskerne bygde blant annet noen svært forseggjorte innkvarteringer for ubåtmannskaper i Trondheim, som noen kaller brakker og andre ikke.

Lembrakker var imidlertid en type bygninger som tyskerne bygde mye av. Lemmene var standardiserte og mange av dem laget i Sverige. Slike brakker fikk derfor ofte navnet “Svenskebrakker”. Siden lemmene var standardiserte var de raske å sette opp og ta ned (mye av gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms skjedde med lembrakker, bl.a. den berømte “skjit-helveteskåken” i Kåfjord som nå restaureres). Det fantes flere forskjellige elementer (veggelement, takelement, veggelement med vindu, veggelement med dør osv.). Her ved Grønsvik Kystfort var de fleste trebygningene slike lembrakker. De forskjellige vegglemmene hadde standard bredde på 120cm (dette er en sannhet med modifikasjoner da vi har registrert bredder fra 110-125cm). De fleste grunnmurene har derfor mål som er delelige med 1,2m.

Lemmene er enkle konstruksjoner. De er bygget opp rundt en rektangulær ramme. Utenpå rammene er det lagt en stående, høvlet staffpanel malt med tranoljemaling. Helt inntil panelingen (uten lufting mellom) er det lagt en papp som en slags vindsperre. I åpningen i rektangelet er det lagt en ekstra, tynn liggende paneling som isolasjon i ytterkant, og på innsiden er det en ny stående paneling. Det er total mangel på lufting i denne konstruksjonen, men graden av råte i den ytre panelingen er likevel liten. Vi tror dette skyldes tranoljemalingen som er svært feit og har virket som en impregnering av materialene.

MVH Inge S

Festung Vardø

Jeg vil anbefale boka FINNMARK UNDER HAKEKORSET av oberst Thorbein Gamst, Agdin forlag 1984. Ifølge Gamst var Avsnitt KIRKENES inndelt i 6 underavsnitt, herav Underavsnitt VARDØ-KIBERG. Forsvaret av dette underavsnittet var basert på Fort KIBERG, Svartnes flyplass, Infanteristøttepunkt Smelror og Stridsgruppe VARDØ, også kalt Festung VARDØ. Bildet av “Ørneredet” som Bengt Rønning har lagt ut er av kommandobunkeren på Skagodden. Der lå det et batteristøttepunkt med hovedskyts 4 stk. 105 mm kanoner. Den andre kommandobunkeren på øya lå på Vårberget.

Annonse