Viser arkivet for stikkord berlevåg

Telefonavlytting i Finnmark vinteren 1940

Overvåkning
I tillegg til å sende soldater, fly og sjøgående fartøyer til Finnmark for å verne nøytraliteten, økte man også beredskapen hos etterretningstjenesten i Finnmark. 26.oktober 1939 ble det innført skjerpet kontroll av 15 personer i Vardø politidistrikt (Jentoft 2008: 63). Og i midten av desember 1939 kom den svært anti-kommunistiske politimannen Jonas Lie m.fl. til Kirkenes. De var sent hit av justisminister Terje Wold. Jonas Lie skulle sammen med sine menn ta over ledelsen av etterretningsarbeidet i Kirkenes. Her skulle de blant annet overvåkning kommunister og kontrollere finske flyktningene som rømte fra krigen og strømmet over grensa inn til Finnmark (Jentoft 2008: 63, Fjørtoft 1983: 27).

I tillegg til dette ble det satt i gang tiltak ved enkelte telegrafstasjonene i Finnmark. Det skjedde ut på nyåret 1940. Her ble det satt i gang avlytting av telefonsamtaler for å få oversikt over og kartlagt mistenkelige personer. Overvåkningen ble satt i gang i Kirkenes, Vardø og Vadsø. De som skulle foreta avlyttingen var funksjonærer og politi som kunne tysk og engelsk.

Organiseringen og bruk av teknologi var ikke alltid like enkel. I Vardø fikk man ikke ordnet det slik at politiet selv kunne utføre avlyttingen. Oppgaven tilfalt da telefonbetjeningen på telegrafstasjonen. Det ble ingen lett oppgave for telefonbetjeningen da antall personer som skulle overvåkes (i Vardø) ble ansett for å være relativt stor. I Vadsø derimot hadde man fått til en ordning der politiet selv kunne lytte direkte på telefonsamtalene de ønsket å avlytte, uten at de måtte forlate politistasjonen. Her fikk man lagt opp en direkte linje til telegrafstasjonen som politiet disponerte. Det fungerte slik at betjeningen på telegrafen ringte opp politiet på politiets ordinære telefonlinje, for så å gi beskjed til politiet at nå var det noen på linjen som politiet ønsket å få avlytte. Politiet hadde på forhånd gitt instrukser om hvem de ønsket å avlytte. Politiet satte seg så med direktelinjen og gjorde seg klar til å avlytte samtalen. De som ble avlyttet var selvsagt uvitende om hva som skjedde. Når politiet var klar, ble abonnentene satt i forbindelse med hverandre.

I Tana, Havøysund og Berlevåg ble det ikke satt i gang noen avlytting. Det var i alle fall ikke satt i gang per februar 1940. Sånn sett kan det se ut til at politiet på disse stedene ikke ytret noe ønske ovenfor telegrafstasjonene om å få drive avlytting. I Hammerfest var det en viss kontroll med mistenkelige elementer, men det var ikke i regi av politiet. Det kan se ut til at det var telegrafstasjonen selv som sto for avlyttingen og at det var de selv som hadde pålagt seg denne oppgaven. I Mehamn var det ikke satt opp noe apparat for at politiet skulle kunne utføre avlytting. Hvis de ønsket avlytte mistenkelige personer så måtte de fysisk møte opp hos telegrafen for å få utført avlyttingen der. I Honningsvåg hadde man per februar satt opp et eget telefonapparat for avlytting.

Hva ville skje med telegrafstasjonen hvis det brøt ut krig? Hvis det brøt ut krig anså man det som sannsynlig at Øst-Finnmark ville bli besatt militært. Man tolket det også slik at telegraf-stasjonene i øst ville bli isolert fra resten av Norge og Vest-Finnmark. Frykten for isolasjon fra vest må sees i sammenheng med at man nok anså det som sannsynlig at et mulig angrep ville komme fra øst. Hvis dette skjedde skulle den enkelte bestyreren ved de enkelte stasjon-ene selv overta ansvaret for stasjonen. Og de skulle så selv avgjøre om de skulle ødelegge stasjonene når situasjonen krevde det, men helst i samråd med andre hvis det lot seg gjøre. Ellers så skulle befolkningen skulle evakueres hvis det ble krig, i alle fall i Vardø.

Begravelse av en alliert sjømann i Berlevåg

Den 19. mai 1942 skrev lensmannsbetjent Rabbås en rapport til politimesteren i Vardø. Rapporten omhandlet et likfunn i Kongsfjord.

Den 11. mai fikk Rabbås en telefon fra den tyske leutnant Herzugenrath fra enhet 14 021 stasjonert i Kongsfjord. Løytnanten kunne fortelle at de hadde berget i land et lik fra sjøen. Liket så ut til å være en offiser fra handelsmarinen, men den tyske offiseren var ikke sikker på hvilken handelsmarine. Lensmannen ble anmodet om å ta seg av liket og gjøre det som skulle gjøres med den avdøde. Løytnanten meddelte videre at den avdøde ville bli sendt til Berlevåg med i en skøyte som gikk i tysk fart. På kvelden, i 22-tiden ankom den avdøde Berlevåg.

Dagen etter, 12. mai, ble liket undersøkt av Lensmann Rabbås, hans fullmektig Berner Hansen, kirketjener Magnar Myhre og disponent Thor Ulve. De kom fram til følgende:

Den avdøde var en kaptein og han mest sannsynligvis tilhørte de alliertes handelsflåte. Hans klær tydet på det. Av yterklær hadde den avdøde kun på seg uniformsjakke. På armen hadde jakken fire gullsnorer. Tre snorer var plassert nede på jakke armen, mens den siste gikk i en sløyfe ovenpå armen. Ellers hadde liket macco-undertøy, en hvit mansjettskjorte med dobbel, lav og stiv snipp. På benene var det grå ullstrømper og helt nye snøsko. Mansjettskjorten var merket Manhatten – Collar. Snøskoene var i størrelse 44, og underjakken hadde merket Bull-Dog Brand Made in Canada.

Ellers så var personen 175 cm lang. Han var delvis skallet og håret var delvis sort og hvit. Han hadde gebiss i overkjeven og fire gulltenner i den nedre kjeven. Han hadde en glatt gull ring på den venstre hånden. Inn i ringen var det gravert Aagoth. Ringens diameter var 240 millimeter. Ringen ble tatt av liket. Ansiktet var rundt og kraftig. Mannen hadde vært meget korpulent. Han var i cirka 50 års alderen eller noe mer. Hans hender var tykke. Da liket ikke var meget medtatt antok de at den avdøde ikke hadde ligget lenge i sjøen. Huden var blodsprent og det var tydelige blodspor etter rift eller slag på leggene. Høyre hånd syntes å bære merker etter et gammelt sår.

I lommene var det ett lommeur med sølvkasse. På den indre kassen var det merket ½ chronometre Ancre 15 Rubis Balacier Comence Reglage Breguet. På ytter kassen var det inngravert I. H. Det var også en lommekniv med skilpaddeskaft merket: F. M. Stevenson Co. Inc. Awigs – Sail Makers – Coverrs. L. Exington 3667 – 410 – 12. E. Pratt St. For å lette identifikasjonsarbeidet ble to knapper skåret av uniformsjakken.

Etter at liket var undersøkt ble liket overlevert til Berlevåg kommunes fattigforstander Trygve Daldorff. Han skulle ordne med begravelsen.

Den tyske enheten som hadde brakt liket i land, hadde laget en kasse som den avdøde lå i. I Berlevåg ble den avdøde lagt i en kiste som ble lagt på bekostning av Berlevåg kommune. Om dette ble gjort med det samme materiale som kassen var laget av eller om det ble brukt nytt materiale forteller ikke rapporten noe om.

Den siste delen av dokumentet framstår som noe merkelig, da den siste delen har blitt sensurert. Den siste delen starter slik: Den avdøde ble vasket og lagt i svøpe. Begravelsen ble gjennomført den 16. mai i frelsesarmeens lokaler […]. Det som følger er strøket over (sensurert).

Overstrykningen er gjort med svart blekk og er gjort ganske grundig. Det som står under overstrykningen lar seg lese hvis man tar seg tid og setter sammen setningene og ordene bokstav for bokstav. Hvem som har gjort dette kan man kun gjette seg til. Dokumentet er sendt fra Lensmannen i Berlevåg og til Politimesteren i Vardø. På bakgrunn av dette går jeg ut i fra at utstrykningen kan ha blitt gjort ved politikammeret i Vardø, eller av lensmannen i Berlevåg. Det vil være litt rart om lensmannen i Berlevåg hadde gjort dette. Han kunne i så fall bare ha skrevet en ny rapport hvis han angret seg. Men hvem vet. Jeg tror overstrykningen har blitt utført av noen som ikke ønsket at det som sto der skulle bli kjent, og fordi det som sto der ikke var i samsvar med den ønskede nasjonale holdningen. Overstrykningen ser ut for å ha vært gjort for å beskytte befolkningen i Berlevåg og de som deltok i begravelsen, eller for å glatte over og pynte på sannheten i favør av NS og okkupasjonsmakten.

Den siste delen av dokumentet (som er overstrøket) har jeg tolket til å være følgende:

Begravelsen foregikk 16. mai fra frelsesarmeens lokale under enestående stor deltakelse av stedets sivilbefolkning som også hadde gitt en mengde kranser. Båren var helt dekket av både kunstige og levende blomster.

Dette vitner om en sivilbefolkning som sannsynligvis ønsket og viser sin støtte til de allierte og opponerer mot okkupasjonsmakten. Dette kan som sagt ha falt noen personer tung for brystet slik at det har blitt strøket ut av dokumentet. Eller så har det blitt strøket ut slik at det ikke skulle bli kjent utover den som har lest rapporten fra Berlevåg, og kanskje for å beskytte de som deltok i begravelsen. Den avdøde kan man med sikkerhet si var en del av den allierte konvoitrafikken som foregikk i Barentshavet, da han hadde på seg Nordamerikanske klær. Man kan vel med sikkerhet si at de som deltok i denne begravelsen visste hvilken nasjonalitet den avdøde personen hadde. Da det skal litt til for å holde på slik informasjon i en liten og ganske så isolert bygd ute i havgapet.

Teksten ligger også ute på bloggen: haraldkyrrewahl