Viser arkivet for stikkord verdenskrig

Begravelse av en alliert sjømann i Berlevåg

Den 19. mai 1942 skrev lensmannsbetjent Rabbås en rapport til politimesteren i Vardø. Rapporten omhandlet et likfunn i Kongsfjord.

Den 11. mai fikk Rabbås en telefon fra den tyske leutnant Herzugenrath fra enhet 14 021 stasjonert i Kongsfjord. Løytnanten kunne fortelle at de hadde berget i land et lik fra sjøen. Liket så ut til å være en offiser fra handelsmarinen, men den tyske offiseren var ikke sikker på hvilken handelsmarine. Lensmannen ble anmodet om å ta seg av liket og gjøre det som skulle gjøres med den avdøde. Løytnanten meddelte videre at den avdøde ville bli sendt til Berlevåg med i en skøyte som gikk i tysk fart. På kvelden, i 22-tiden ankom den avdøde Berlevåg.

Dagen etter, 12. mai, ble liket undersøkt av Lensmann Rabbås, hans fullmektig Berner Hansen, kirketjener Magnar Myhre og disponent Thor Ulve. De kom fram til følgende:

Den avdøde var en kaptein og han mest sannsynligvis tilhørte de alliertes handelsflåte. Hans klær tydet på det. Av yterklær hadde den avdøde kun på seg uniformsjakke. På armen hadde jakken fire gullsnorer. Tre snorer var plassert nede på jakke armen, mens den siste gikk i en sløyfe ovenpå armen. Ellers hadde liket macco-undertøy, en hvit mansjettskjorte med dobbel, lav og stiv snipp. På benene var det grå ullstrømper og helt nye snøsko. Mansjettskjorten var merket Manhatten – Collar. Snøskoene var i størrelse 44, og underjakken hadde merket Bull-Dog Brand Made in Canada.

Ellers så var personen 175 cm lang. Han var delvis skallet og håret var delvis sort og hvit. Han hadde gebiss i overkjeven og fire gulltenner i den nedre kjeven. Han hadde en glatt gull ring på den venstre hånden. Inn i ringen var det gravert Aagoth. Ringens diameter var 240 millimeter. Ringen ble tatt av liket. Ansiktet var rundt og kraftig. Mannen hadde vært meget korpulent. Han var i cirka 50 års alderen eller noe mer. Hans hender var tykke. Da liket ikke var meget medtatt antok de at den avdøde ikke hadde ligget lenge i sjøen. Huden var blodsprent og det var tydelige blodspor etter rift eller slag på leggene. Høyre hånd syntes å bære merker etter et gammelt sår.

I lommene var det ett lommeur med sølvkasse. På den indre kassen var det merket ½ chronometre Ancre 15 Rubis Balacier Comence Reglage Breguet. På ytter kassen var det inngravert I. H. Det var også en lommekniv med skilpaddeskaft merket: F. M. Stevenson Co. Inc. Awigs – Sail Makers – Coverrs. L. Exington 3667 – 410 – 12. E. Pratt St. For å lette identifikasjonsarbeidet ble to knapper skåret av uniformsjakken.

Etter at liket var undersøkt ble liket overlevert til Berlevåg kommunes fattigforstander Trygve Daldorff. Han skulle ordne med begravelsen.

Den tyske enheten som hadde brakt liket i land, hadde laget en kasse som den avdøde lå i. I Berlevåg ble den avdøde lagt i en kiste som ble lagt på bekostning av Berlevåg kommune. Om dette ble gjort med det samme materiale som kassen var laget av eller om det ble brukt nytt materiale forteller ikke rapporten noe om.

Den siste delen av dokumentet framstår som noe merkelig, da den siste delen har blitt sensurert. Den siste delen starter slik: Den avdøde ble vasket og lagt i svøpe. Begravelsen ble gjennomført den 16. mai i frelsesarmeens lokaler […]. Det som følger er strøket over (sensurert).

Overstrykningen er gjort med svart blekk og er gjort ganske grundig. Det som står under overstrykningen lar seg lese hvis man tar seg tid og setter sammen setningene og ordene bokstav for bokstav. Hvem som har gjort dette kan man kun gjette seg til. Dokumentet er sendt fra Lensmannen i Berlevåg og til Politimesteren i Vardø. På bakgrunn av dette går jeg ut i fra at utstrykningen kan ha blitt gjort ved politikammeret i Vardø, eller av lensmannen i Berlevåg. Det vil være litt rart om lensmannen i Berlevåg hadde gjort dette. Han kunne i så fall bare ha skrevet en ny rapport hvis han angret seg. Men hvem vet. Jeg tror overstrykningen har blitt utført av noen som ikke ønsket at det som sto der skulle bli kjent, og fordi det som sto der ikke var i samsvar med den ønskede nasjonale holdningen. Overstrykningen ser ut for å ha vært gjort for å beskytte befolkningen i Berlevåg og de som deltok i begravelsen, eller for å glatte over og pynte på sannheten i favør av NS og okkupasjonsmakten.

Den siste delen av dokumentet (som er overstrøket) har jeg tolket til å være følgende:

Begravelsen foregikk 16. mai fra frelsesarmeens lokale under enestående stor deltakelse av stedets sivilbefolkning som også hadde gitt en mengde kranser. Båren var helt dekket av både kunstige og levende blomster.

Dette vitner om en sivilbefolkning som sannsynligvis ønsket og viser sin støtte til de allierte og opponerer mot okkupasjonsmakten. Dette kan som sagt ha falt noen personer tung for brystet slik at det har blitt strøket ut av dokumentet. Eller så har det blitt strøket ut slik at det ikke skulle bli kjent utover den som har lest rapporten fra Berlevåg, og kanskje for å beskytte de som deltok i begravelsen. Den avdøde kan man med sikkerhet si var en del av den allierte konvoitrafikken som foregikk i Barentshavet, da han hadde på seg Nordamerikanske klær. Man kan vel med sikkerhet si at de som deltok i denne begravelsen visste hvilken nasjonalitet den avdøde personen hadde. Da det skal litt til for å holde på slik informasjon i en liten og ganske så isolert bygd ute i havgapet.

Teksten ligger også ute på bloggen: haraldkyrrewahl

Film fra under og etter 2. verdenskrig

Er det noen som vet om filmer fra under og etter 2. verdenskrig er tilgjengelig for folk flest? Under Snøballkrigen episode 4 (tror jeg) ble det vist filmkutt fra hvordan Vardø så ut etter bombing og brann. Skulle gjerne studert slike kutt nærmere. Heidi

BILDER TATT AV TYSKE SOLDATER UNDER KRIGEN

Jeg tror følgende nettsted også har interesse for medlemmene i sonen:

Bilder tatt av tyske soldater under krigen.

Ved å bruke søkemotoren (Søk) vil man finne bilder fra bl.a. Vadsø, Vardø, Skogfoss, Kirkenes, Varangerfjorden m.m. Ellers finner man bilder fra hele landet samt endel fargebilder.

Krigsarkiv Freiburg

På oppfordring legger jeg en kopi av innlegget mitt også i denne sonen:

Nå i det dårlige været hvor det kanskje ikke er fullt så koselig å dra til Ragnarokk og Bjørneskaret har jeg funnet endel krigshistorisk stoff som jeg forstår medlemmene i denne sonen er svært så interessert i. Det dreier seg om tyske tiltak mot partisanene på Varangerhalvøya hvor jeg skulle tro at “Operation Mitternachtsonne” og endel “Tagesbefehl” er nevnt. Dokumentene befinner seg i krigsarkivet i Freiburg og det går an å reise dit og bestille kopier av disse. De koster ca 0.5 euro pr side og noe mer for bilder og filmer. Det er endel prosedyrer med innmeldingsskjema og tillatelser, men jeg tror det skal gå greitt. Jeg har selv lyst til å reise dit. Jeg legger ved et par skjermdump, også med norsk oversettelse. Denne ser ut til å fungere bedre i Google enn tidligere. Jeg håper at bildene blir lesbare:

Osvald-gruppen. Inn i varmen-ut i kulden

__Dette er vel litt på siden av hva Fuh skriver om men jeg tenkte at man kanskje kunne dra en parallell til de norske partisanerne som holdt til på Finnmarkskysten under WW2.
De lei vel omtrent samme skjebne som medlemmende av Osvald-gruppa._
Inn i varmen-ut i kulden._

Osvald Gruppa, en underavdeling av Partisan komiteen av NKVD
Stiftet av Asbjørn Sunde og var en Wolveber organisasjon
Kommunistisk sabotasjegruppe under WW2.
Finansierte sabotasjene og støtteapparat med bank ran. Dette gjorde dem upopulær etter krigen

Inn i varmen – ut i kulden.

Osvald-sabotørene mistet 35 medlemmer under krigen, en større andel enn noen annen motstandsgruppe.
Milorg kom til oss og spurte om hjelp til å likviderer farlige angivere. Da var vi gode nok, sier Roar ”Stub” Andersen. Han var en av Osvald-organisasjonens rundt 200 sabotører som allerede i 1941 startet sabotasjekrigen i Norge. Etter krigen forsvant de ut i kulden.

Osvald sabotørene var en gruppe som ønsket en aktiv motstand under krigen. Veteranene i Osvaldgruppen hadde erfaring som frivillige under den spanske borgerkrigen (1936 – 38)
Men mange som gikk med under krigen hadde bakgrunn fra Milorg. De fleste medlemmene av i Osvaldgruppen var småbrukere og arbeidere, og noen var så unge at de knapt hadde rukket å få noen utdanning.
Osvald-gruppen påtok seg flere likvidasjoner og aksjoner for Milorg, men i perioder var forholdet mellom Milorg og Osvald-organisasjonen direkte fiendtlig. En gang skulle det ha forekommet skuddveksling mellom gruppene.

Er du nysjerrig og vil vite mere!
Hele historien og lenke til programmet finner du ved å trykke på Brennpunkt, under
Kilde: Brennpunkt