Nye bilder

Hostile Waters

For de som liker ubåtdrama: Hostile Waters handler om hendelsene som førte til at den sovjetiske

atomubåten K-219 gikk ned utenfor Bermuda i 1986, midt under toppmøtet på Island mellom Reagan og Gorbatsjov, som vanlig uten sovjetiske eller amerikanske myndigheters offisielle bekreftelse av hva som hendte.

Origo pensjoneres

http://vaktmesterkontoret.origo.no/-/bulletin/show/867726_vi-pensjonerer-naa-origo-no?ref=checkpoint

Synd, men det er vel vanskelig å konkurrere med Facebook.

Filmanmeldelse: By Dawn's Early Light fra 1990

For de som har sans for kaldkrigshistorie: Her er en film fra 1990 med James Earl Jones, bedre kjent som Darth Vaders mørke stemme fra Star Wars i en hovedrolle. Scenariet er en terroristaksjon som fører til en uventet kjernefysisk konflikt mellom USA og Kina og Sovjetunionen. Dramaturgien er bra, med en serie eskalasjoner som øker spenningen jevnt. Man får se konfliktens forløp fra ulike vinkler, både ledernes og fotsoldatenes. Samtidig er filmen mindre påkostet og med mindre unødvendige spesialeffekter enn andre filmer jeg har sett fra samme epoke. Likevel er resultatet upåklagelig – man blir naglet fast foran skjermen.

Episode fra den kalde krigen

For de som interesserer seg for kaldkrigshistorie: Et sjeldent foto fra den kalde krigen, en russisk ubåt og amerikanske krigsskip side om side, ufrivillig.

Fra invasjonen i Grenada i 1983. Det som skjedde var at russerne spionerte med en sonarkabel som ble slept etter ubåten. Kabelen ble vikla inn i propellen på amerikaneren og de ble tvunget til å gå opp til overflaten.

Baltisk sympatipop

Litt off topic, men i ren sympati med de baltiske nasjonene som sliter litt med identiteten sin for tida – han latviske gutten jeg pleier prate med på puben sier folk spør hverandre: Hvem er vi? Skal vi for alltid være fordømte til å leve som lus mellom fingernegler på stormaktenes sabelrasling?

Derfor går baltisk pop i tung rotasjon her i gården(veldig fint å høre estisk språk sunget, synd man ikke skjønner noe :)

Kirkenes

På vår årlige tur i Berlin blir det gjerne til at jeg kikker i husets bibliotek. Vi leier leilighet i Berlin og bor stort sett på samme sted hvert år. Denne gangen fant jeg ei lita bok med dikt og tegninger i bokskapet som var av interesse.

Tekstene var skrevet av Flieger Philipp Krämer og tegningene var av Flieger J Heinrich Höhl og Funker Albert Richter.

Litt informasjon fra sidelinjen.

Hallo. I lengre tid har vi sett at trafikken på FuH har dabbet kraftig av og jeg har gjort følgende for å få oppmerksomhet. Jeg har lagt ut teasere/pekere i noen av historiegruppene på Facebook og publisert der litt fra Finnmark under Hakekorsets rikelige og gode arkiv. Jeg kan ikke forstå at noen skulle ha noe imot det, men i såtilfelle ber jeg om signal snarest. Det som skjer er at medlemmer i andre nettsteder klikker på en FuH sak på f eks Norges Krigshistoriske gruppe og havner rett over i en artikkel i FuH. Jeg synes egentlig at vi burde ha en Facebook konto som speiler automatisk det som skjer i FuH/Origo. Kvaliteten er ganske så bra og vi tåler all oppmerksomhet. For et par år siden så jeg en kommentar i en annen seriøs krigshistorisk gruppe ( ikke under Facebook ) at medlemmer burde følge med FuH for der var mye interessant. Teit nok så husket jeg ikke å klippe og lime kommentaren her. Det er nå snart 70 år siden frigjøringen startet og det blir nok mye interessant stoff fremover. For min del så synes jeg man godt kan legge ut stoff fra FuH på sine egne sider f eks i Facebook. Det gjelder å spre ut stoffet.
Det finnes gode FBgrupper som f eks " Bilder og historier fra Vardø, Bilder og historier fra Kiberg, Bilder og historier fra Sør-Varanger osv.

Bombing av Ingøy radio 6.juni 1940

Torsdag 6.juni hadde det snart vært krig i Norge i to måneder. På ettermiddagen klokken 16.00 mottok radiostasjonen på Ingøy melding fra telegrafen i Hammerfest. Hammerfest meldte at det var blitt observert et fly over Lillefjord, og at flyet hadde kurs ut mot havet og i retning Ingøy. Ingøy radio ble bedt om å være på vakt og å holde utkikk etter flyet. Vakt-havende ekspeditør, fru Aslaug Ellefsen, kontaktet straks utkikksposten på vakthaugen og varslet om observasjonen. Hun ringte deretter flyvarslingsposten på Fruholmen. Hverken flyvarslingsposten på Fruholmen eller de på vakthaugen hadde sett noe til flyet. Varslingsposten på Fruholmen lå på øya Fruholmen som er en mindre øy som ligger ut i havet like vest for Ingøy, cirka 6 km i luftlinje vest for radioen på Gåsnes.

Meldingen om et ukjent fly i området førte til at det ble slått alarm og at det ble holdt skarp utkikk, men det var ikke lett. Skylaget lå tett i øst. Kun etter kort tid fikk utkikksposten på vakthaugen øye på flyet. De kunne se det gjennom en revne i skylaget. Flyet som var et stort firemotors fly som kom rett mot dem fra østlig retning. Flyet var ganske nært og det hadde kurs mot radiostasjonen på Gåsnes. De ikke kunne se kjenningsmerkene til flyet før det gjorde en sving innover mot øya. Nå kunne de se at flyet hadde tyske kjennemerkene. Vaktposten hev seg straks på telefon og varslet radiostasjonen på Gåsnes. Hvilket flytype var det de så? Flyet de fikk øye på var mest sannsynligvis av samme type fly som ble brukt da tyskerne bombet i Øst-Finnmark.

Baltiske flashbacks

Litt off topic, men jeg hadde en samtale med en latvisk gutt(på puben, dere vet jo meg da) nylig, og der kom det fram ting jeg ikke visste, siden mora hans var kreftsjuk og lå på det siste. For selv om Latvia er hovedveiende luthersk(det visste jeg ærlig talt ikke, trodde det var ortodokst), så er det samtidig vanlig med åpen kiste i begravelser. En annen ting jeg spurte han om, var de hendelsene i Baltikum i januar 1991, som han husket godt. Han sa det var ganske spesiell stemning i Riga i de dagene. Stemningen var fattet, men samtidig alvorlig, folk var usikre på hva som kom til å skje. Ikke ulikt den stemningen som råder i Ukraina i disse dager. Når vi snakket, og når man leser og hører på nyhetene, kommer alt det som skjedde for 23 år siden tilbake:

“On the night of 12-13 January in Vilnius, Lithuania Soviet army attacked the main television tower. It was a first attempt to seize power back from nationalists. However, the stiff resistance from Lithuanians ended in a bloodbath and resulted 14 deaths.”

Telefonavlytting i Finnmark vinteren 1940

Overvåkning

I tillegg til å sende soldater, fly og sjøgående fartøyer til Finnmark for å verne nøytraliteten, økte man også beredskapen hos etterretningstjenesten i Finnmark. 26.oktober 1939 ble det innført skjerpet kontroll av 15 personer i Vardø politidistrikt (Jentoft 2008: 63). Og i midten av desember 1939 kom den svært anti-kommunistiske politimannen Jonas Lie m.fl. til Kirkenes. De var sent hit av justisminister Terje Wold. Jonas Lie skulle sammen med sine menn ta over ledelsen av etterretningsarbeidet i Kirkenes. Her skulle de blant annet overvåkning kommunister og kontrollere finske flyktningene som rømte fra krigen og strømmet over grensa inn til Finnmark (Jentoft 2008: 63, Fjørtoft 1983: 27).

Nazister på Russlandstur

De fleste som leser her inne vet vel at tyskerne ikke gikk av veien for å samarbeide med sovjetmakta. De vet vel og at tyskerne hadde en operativ marinebase på Kolahalvøya. Men jeg tenkte det nå er på tide å sikre litt bevismateriale.

Hvor ble det av alt tyskerne etterlot seg?

I disse dager hører og leser vi om funn på havbunnen, sprengstoff som de allierte og det norske forsvaret dumpet etter krigen.

Selv husker jeg fortellinger om billass med granater som ble dumpet i Vardø havn, og som senere måtte hentes opp av minekommandoen.

Flyvraket ved Falkefjellet

Messerschmitt Bf 110. Kilde: Bundesarchiv, Bild 101I-649-5370-41, fotograf Hausmann.

I Finnmarken lørdag 23. november kunne en i en artikkel av Otto H. Næsgård Andersen lese om et tysk flyhavari ved Falkefjellet . På et tokt 4. mai 1943 kom flyet inn i snøbyger, i den dårlige sikten kom flygeren for nær bakken og flyet, en tomotors Messerschmitt Bf 110, fikk en ufrivillig buklanding.Besetningen på to overlevde den røffe landingen og ble reddet ned fra fjellet. Flyet lå for langt fra vei til å kunne berges, og ble senere på sommeren sprengt av tyskerne.

Les mer…

Soldatene feirer 17.mai i Båtsfjord og et sprengt fyr på Nordkynn

Norske soldater sitter på en trapp i Båtsfjord. Soldatene sitter sannsynligvis på trappa til Havlyfiskerhjem. Bildet er sannsynligvis tatt i mai 1945. De som er avbildet er mest sannsynligvis de som deltok i kampene mot tyskerne på Sørøya i mars 1945.

Norske soldater utenfor Havly i Båtsfjord. Bildet er som sagt sannsynligvis tatt 17.mai 1945. På bildet kan man se at de norske soldatene både består av menn og kvinner.

Skjebnen til krigsfangene i Finnmark kartlegges

Under krigen var det cirka 10.000 sovjetiske krigsfanger i Finnmark. En fjerdedel av dem døde. Nå skal de endelig kartlegges.

NRK Nordnytt om de russiske krigsfangenes skjebne under krigen.

Sonevertskapet oppfordrer

Sonevertskapet i Finnmark under Hakekorset (FuH) merker at det har vært en strålende sommer over det ganske land for det har vært lite trafikk i vårt nettsted. La oss takke unge herr Wahl for sine innslag og håpe at alle våre bidragsytere følger opp med bilder og tekst utover høsten.

Innenfor vår historieinteresse blir det støtt og stadig utgitt bøker og kom gjerne med hva du har lest i sommer og synspunkter.

Drap på russiske fanger

Drap på russefanger

Etter krigen kan det se ut til at norske myndighetene ønsket å registrere krigsforbrytelser i Norge. Hvilke opplysninger de fikk tak i var naturligvis ulike fra sak til sak. De dokumentene som er brukt her ser ikke ut til å kunne knyttes til bestemte personer. Ut fra dokumentene kan registreringen/innsamlingen se ut til at de ble blitt gjort ut fra generell kriterier. Det betyr ikke at de er gjort helt uten kart over terrenget. Sakene som vil bli omtalt her ble nok etterforsket som et forsøk på å finne hendelser/registrere hendelser som senere kunne etterforskers og knyttes til personer eller organisasjoner, som befalingsmenn og militære avdelinger, som hadde hatt sitt virke i Finnmark under krigen. Man jaktet altså ikke på enkeltpersoner, men gikk muligens rundt og spurte om det hadde hendt noe kriminelt i nærområdet.

Partisanene rømmer med en stjålet båt

En stjålet båt

Tyskerne hadde ikke oppdaget Ingolf som gjemte seg opp under taket på huset i Langbunes. Da tyskerne hadde trukket seg tilbake etter nattens skyting benyttet Ingolf anledningen til å komme fra fra skjulestedet. Han rømte huset og dro til Grunnes. Her søkte han ly hos familien Malin. Tyskerne kom tilbake til huset på Langbunes senere samme dag. Denne gangen hadde de antakeligvis med seg bensin, da brente ned huset på sitt siste besøk. Nedbrenningen ble nok gjort for å forsikre seg at huset ikke ble benyttet som skjulested for fienden flere ganger.

Nordmenn må bistå tyskerne i jakten på partisanene på Langbunes

Nordmenn bistår Tyskerne

Karl Gustav Lindseth var 42 år i oktober 1941. Han bodde i Nesseby og var til daglig sjåfør ved Finnmark fylkesveivesen. I vegvesenet kjørte han lastebil på veistrekningen Grasbakken – Kirkenes. Denne jobben hadde han hatt siden oktober 1940. Moltke [sic] Kristoffersen var 25 år. Han bodde fortiden på Grasbakken i Nesseby og var kollega av Karl Gustav Lindseth.

De siste som flyktet fra Kiberg dro natt til 12.november 1940

Den syvende forsvinningen

I midten av november hadde politiet ved Vardø politikammer fått mistanke om en ny forsvinning. Lensmann Alf Johnsen foretok undersøkelser og fant ut at en rekke personer var forsvunnet fra Vardø herred. De som var borte var:

Det var ikke alle som flyktet frivillig til Russland 25.september 1940

Den sjette forsvinningen

Natt til 25.september forsvant det 35 personer fra Kiberg. Det var 22 voksne og 13 barn fordelt på tre båter som dro over til Sovjetunionen. Båtene som ble brukt under flukten var motorkutteren NORDHEIM F-18 V.H (48 fot). Den tilhørte Thorleif Utne fra Kiberg. Det var m/k FREMAD F-28 V.H (48 fot), som tilhørte Franz Heikkilæ og det var m/k NORDLYS F-53 (40 fot) som tilhørte Alb. Moe A/S. Jentoft skriver at handelsmannen Ivar Moe hadde finansiert båten, men at Alfred Halvari sto som eier og kaptein på båten.

Politiet hadde mistanker om at flyktninger fra Kiberg hadde hjulpet russere å rømme

Den femte forsvinningen

I tiden rundt 12.-15.september forsvant ytterligere tre personer fra Kiberg. Det var Sverre Søderstrøm (født 26.september 1903 i Kiberg), Arne Eriksen (født 28.august 1914 i Kiberg) og Frantz Edvin Mathisen (født 25.mars 1903 i Kiberg). Politiet var ikke sikker på når de hadde forlatt Kiberg, men ut fra vitneobservasjoner ble det antatt at de mest sannsynligvis hadde dratt natt til 15.september. De hadde reist med motorkutteren FORTUNA F-29 V.H. Båtens eier var Arne Eriksen. Det var knyttet økonomiske forpliktelser til m/k FORTUNA. Den hadde en kommunegaranti på 2 125,- kr til Fiskeribanken. Den var også pantsatt for et kriselån i Norges bank avdeling Vardø for 1 200,- kr og i Fiskeribanken for kr.1 800,-.

Flukten til Sovjetunionen og den første aksjonen 1940-41

Sivile nordmenn ble brukt som levende skjold under kampene på Langbunes i oktober 1941

Natt til 9.april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker langs hele kysten, fra Oslo i sørøst til Narvik i nord. To måneder senere, 10.juni 1940, kapitulerte de norske styrkene og landet var fra da av okkupert av den tyske vernemakten.

Finnmark under hakekorset (FuH)

Følges av 131 medlemmer.

Tiden før, under og etter WW 2, dvs den andre verdenskrig, skjedde det mye dramatisk i Finnmark.
Finnmark under Hakekorset, tittelen er lånt fra bok med samme navn skrevet av Oberst Gamst.
I hver av trådene under ligger det mange bidrag. I disse bidragene er det lagt inn gamle og nye fotos som omhandler tema i trådene. Vi anbefaler dere som er interessert i å lete litt frem og tilbake. Og spesielt ønsker vi at folk deltar med såvel tekst som bilder. Se også " Relevante bilder" under Sonetittelen. Mer om sonen

Origo Finnmark under hakekorset (FuH) er en sone på Origo. Les mer
Annonse